Hva er frikort, og hvor mye kan du tjene skattefritt?
Frikort er et skattekort som sier at arbeidsgiveren ikke skal trekke skatt. I 2026 gjelder det hvis du tjener 100 000 kroner eller mindre i løpet av året. Går du over uten å bytte til skattekort, trekkes 50 prosent av det som er over grensen.
Et frikort forteller arbeidsgiveren din at det ikke skal trekkes skatt av lønnen. Skatteetaten gir frikort til deg som tjener 100 000 kroner eller mindre i løpet av 2026, og med så lav inntekt blir skatten null. Du får frikortet automatisk fra det året du fyller 13, hvis du tjente under 100 000 kroner året før. Regner du med å tjene mer, må du bytte til vanlig skattekort – ellers må arbeidsgiveren trekke 50 prosent skatt av lønnen over frikortbeløpet.
Frikortet er altså ikke et skattefritak, men en beskjed om trekket. Hva du faktisk skal betale, regnes ut i skatteoppgjøret året etter, ut fra alt du tjente til sammen.
Hvem får frikort?
Frikortet er laget for folk med lav inntekt i et helt år: skoleelever med helgejobb, studenter med deltidsjobb, de som har et friår, og andre som bare jobber litt. Ifølge Skatteetaten gjelder dette:
- Du får frikort automatisk fra og med det året du fyller 13, hvis du tjente under 100 000 kroner året før. Du får det ikke tilsendt – arbeidsgiveren henter det elektronisk.
- Hadde du skattekort i fjor, men regner med å tjene 100 000 kroner eller mindre i år, må du bestille frikort selv på skatteetaten.no. Du trenger BankID eller MinID.
- Foreldre kan ikke bestille frikort på vegne av barna sine – med unntak av barn under 13 år, der det er foresatte som må bestille. Barn under 13 kan tjene inntil 10 000 kroner skattefritt i løpet av et inntektsår, og arbeidsgiveren må ha forhåndssamtykke fra Arbeidstilsynet.
- Frikortordningen gjelder bare for deg som har opphold i Norge hele året. Kommer du til Norge for å jobbe en periode, gjelder andre regler, og du trenger ofte et D-nummer for å få skattekort.
Pensjonister har vanlig skattekort, ikke frikort, ifølge Skatteetatens side for pensjonister. Samme skatt gjelder for pensjon som for lønn, men trygdeavgiften er lavere, og mottakere av alderspensjon fra folketrygden eller AFP opp til et visst beløp får et eget skattefradrag. Med lav pensjon kan trekket derfor bli lavt eller null, selv om det står et skattekort i systemet.
Hva teller med i de 100 000 kronene?
Lønnen er bare én del av regnestykket. Skatteetaten skriver at grensen gjelder alt du tjener i løpet av året, for eksempel:
- lønn fra alle jobbene dine til sammen
- feriepenger fra i fjor som du får utbetalt i år
- renter på penger i banken
- gevinst på krypto
Feriepengene er den vanligste fella. Har du hatt sommerjobb og ekstravakter i fjor, kommer feriepengene i år og spiser av frikortbeløpet før du har jobbet en eneste time. Tenk deg en 17-åring i Bodø som fikk 8 000 kroner i feriepenger i juni: Da er det 92 000 kroner igjen til lønn resten av året.
To jobber, ett frikort
Grensen gjelder summen av alle jobbene, ikke hver arbeidsgiver. To jobber på 60 000 kroner hver gir 120 000 kroner – over grensen, selv om ingen av dem har betalt deg mer enn 100 000. Logg inn og fordel frikortbeløpet mellom arbeidsgiverne. Fordeler du for lite til en av dem, må den arbeidsgiveren trekke 50 prosent av det som er over beløpet du ga dem, selv om du totalt holder deg under 100 000 kroner.
Slik fordeler du: Logg inn i frikortet på skatteetaten.no, finn arbeidsgiveren i lista og skriv inn hva du regner med å tjene der. Det du ikke fordeler, går automatisk til neste arbeidsgiver som henter frikortet. Du kan endre fordelingen så ofte du vil, men ikke sette et lavere beløp enn det du allerede har tjent hos en arbeidsgiver. Har du sluttet et sted, kan du sette 0 for den arbeidsgiveren. Får du ny arbeidsgiver, kommer det en melding på e-post eller SMS når de henter frikortet.
Hvorfor grensen er 100 000 kroner: personfradrag og trygdeavgift
Frikortgrensen henger sammen med hvordan skatten på lønn er bygd opp. Det er tre deler, og ved lav inntekt slår ingen av dem inn:
| Skatt (satser 2026) | Hva den beregnes av | Når den starter for den som bare har lønn |
|---|---|---|
| Trygdeavgift, 7,6 % (5,1 % under 17 år) | Brutto lønn (personinntekt) | Over 99 650 kr, og maks 25 % av det som er over grensen |
| Skatt på alminnelig inntekt, 22 % | Lønn minus minstefradrag og personfradrag | Over 210 240 kr |
| Trinnskatt, trinn 1 (1,7 %) | Brutto lønn (personinntekt) | Over 226 100 kr |
Skatten på alminnelig inntekt starter så sent fordi to fradrag tas først. Minstefradraget for lønn er 46 prosent av lønnen, men maks 95 700 kroner i 2026. Personfradraget er 114 540 kroner. Først når lønnen passerer 95 700 + 114 540 = 210 240 kroner, blir det noe igjen å skattlegge. Grensene i tabellen er vår utregning med Skatteetatens satser for 2026, for en person som bare har lønn.
Trygdeavgiften er derfor den første skatten du møter. Den betales ikke når inntekten er 99 650 kroner eller lavere, og den kan aldri bli mer enn 25 prosent av det du tjener over den grensen. Det gjør at skatten vokser forsiktig rett over frikortgrensen. Fra 143 175 kroner er det den vanlige satsen på 7,6 prosent som gjelder.
Hva skjer hvis du tjener mer enn 100 000 kroner?
Da må du ha skattekort. Bytter du ikke, skal arbeidsgiveren trekke 50 prosent skatt av lønnen over frikortbeløpet. Skatteetaten sender en SMS når du nærmer deg grensen.
De 50 prosentene er bare et trekk, ikke skatten din. Tenk deg en student i Bergen som tjener 130 000 kroner i 2026 og lar frikortet stå:
| Kroner | |
|---|---|
| Trukket: 50 % av 30 000 kroner over frikortbeløpet | 15 000 |
| Faktisk skatt: trygdeavgift, 25 % av 30 350 kroner over 99 650 | 7 587,50 |
| Skatt på alminnelig inntekt (130 000 − 59 800 i minstefradrag = 70 200, under personfradraget) | 0 |
| Penger tilbake i skatteoppgjøret 2027 | 7 412,50 |
Hun får pengene tilbake, men først året etter. Bestiller hun skattekort i tide, blir trekket nærmere den riktige skatten med en gang. Slik ville skatten sett ut ved noen ulike inntekter i 2026, for en person over 17 år som bare har lønn:
| Lønn i 2026 | Skatt for året |
|---|---|
| 110 000 kr | 2 587,50 kr (trygdeavgift) |
| 150 000 kr | 11 400 kr (trygdeavgift) |
| 200 000 kr | 15 200 kr (trygdeavgift) |
| 250 000 kr | 28 153,50 kr (trygdeavgift, alminnelig inntekt og trinnskatt) |
Ved 200 000 kroner er altså skatten bare 7,6 prosent. Det er en god grunn til ikke å la frikortet stå med 50 prosent trekk, og ingen grunn til å takke nei til en ekstravakt av frykt for å «miste frikortet».
Bytt med en gang du ser det
Har du først hatt frikort og tjent noe uten trekk, tar Skatteetaten med det du allerede har tjent når skattekortet beregnes. Den totale skatten blir den samme. Jo tidligere du bytter, jo flere lønninger fordeles trekket på – og jo mindre restskatt risikerer du. Slik endrer du kortet: endre skattetrekket.
Arbeidsgiverens ansvar – og ditt
Arbeidsgiveren henter frikortet eller skattekortet ditt elektronisk, og skal trekke riktig etter det som står der. Du skal ikke levere noe selv. Har arbeidsgiveren ikke hentet frikortet, må du be dem om å gjøre det. Det er likevel du som må følge med på summen når du har flere jobber, og du som må bytte til skattekort når inntekten blir høyere enn planlagt. Arbeidsgiveren ser bare det de selv har betalt deg.
Uansett om du har frikort eller skattekort, får du en skattemelding året etter. Den viser hva du har tjent og hva som er trukket. Sjekk at tallene stemmer før du leverer skattemeldingen, særlig hvis du har hatt flere arbeidsgivere. Har du fått for mye trukket, kommer pengene i skatteoppgjøret – og drøyer det, kan det være lurt å sjekke hvorfor skattepengene ikke har kommet.
Frikort og studiestøtte er to forskjellige grenser
Mange studenter blander frikortgrensen med Lånekassens inntektsgrense. De har ingenting med hverandre å gjøre. Lånekassens grense for 2026 er 234 821 kroner hvis du får støtte hele året, og den bestemmer hvor mye av lånet som kan bli stipend. Du kan godt tjene for mye til frikort og likevel beholde hele stipendet. Hvordan det henger sammen, forklarer vi i hvor mye du kan tjene som student.
På søstersiden vår skatteoppgjøret.com finner du flere regneeksempler, blant annet for deg under 17 år og for restskatt etter et år med frikort: tjent over frikortgrensen i 2026.
Vanlige spørsmål
Hva er frikortgrensen for 2026?
100 000 kroner. Tjener du det eller mindre i løpet av året, skal du ikke betale skatt, og det skal ikke trekkes skatt av lønnen.
Må jeg bestille frikort?
Nei, ikke hvis du tjente under 100 000 kroner året før – da får du det automatisk fra året du fyller 13. Hadde du skattekort i fjor, må du bestille frikort selv.
Hvorfor trekker arbeidsgiveren 50 prosent skatt?
Fordi du har tjent mer enn frikortbeløpet hos den arbeidsgiveren, eller ikke har fordelt nok av beløpet til dem. Bestill skattekort eller fordel frikortet på nytt. Det som er trukket for mye, får du tilbake i skatteoppgjøret.
Teller feriepenger med i frikortet?
Ja. Feriepenger fra i fjor som utbetales i år, regnes med i de 100 000 kronene, sammen med lønn, renter og annen inntekt.
Kan pensjonister få frikort?
Pensjonister har skattekort. Skatten på pensjon er den samme som på lønn, men trygdeavgiften er lavere, og alderspensjon fra folketrygden eller AFP gir et eget skattefradrag opp til et visst beløp.
Kilder
- Skatteetaten: Frikort – se, bestille og fordele mellom arbeidsgivere, lest oktober 2026
- Skatteetaten: Jobb og skatt for deg som er ung, lest oktober 2026
- Skatteetaten, satser 2026: personfradrag, minstefradrag, trygdeavgift, trinnskatt og alminnelig inntekt
- Skatteetaten: Skattekort for pensjonister, lest oktober 2026
- Lånekassen: Omgjøring av basislån – inntektsgrense 2026
