Hvilke navn er ikke lov i Norge – og hvordan registrerer du navnet på barnet?

Det finnes ingen liste over forbudte navn i Norge. Navneloven er liberal: Dere kan velge et fornavn som ingen andre har, og til og med lage et helt nytt etternavn. Men Skatteetaten kan nekte et navn i noen tilfeller – først og fremst når navnet «kan bli til vesentlig ulempe» for barnet, når dere vil bruke et etternavn som fornavn, eller når dere vil gi barnet et sjeldent etternavn dere ikke har tilknytning til. Navnet meldes digitalt hos Skatteetaten og må være meldt senest når barnet fyller seks måneder. Gjør dere det ikke, får barnet morens etternavn og står uten fornavn i Folkeregisteret.

Navnene loven setter grenser for

Navneloven er fra 2002 og trådte i kraft 1. januar 2003. Den har ingen oppramsing av godkjente eller forbudte navn. I stedet har den noen få regler, og det er de som avgjør om et navn blir godtatt.

Navn som kan bli til vesentlig ulempe

Den viktigste regelen står i § 10 første ledd: En navnemelding skal ikke godtas dersom navnet kan bli til «vesentlig ulempe» for den som skal bære det, eller dersom «andre sterke grunner» tilsier det. Dette er en skjønnsregel, og den gjelder alle navn – fornavn, mellomnavn og etternavn.

Loven gir ingen eksempler. Ordlyden peker mot navn som vil utsette barnet for mobbing, latterliggjøring eller sterke negative reaksjoner – skjellsord, nedsettende ord og lignende. Terskelen er «vesentlig», så at et navn er uvanlig, vanskelig å stave eller ikke faller i smak hos besteforeldrene, er ikke nok.

Etternavn som fornavn

Etter § 8 kan dere ikke velge et fornavn som er registrert i Folkeregisteret som et navn som er eller har vært i bruk som etternavn eller mellomnavn. Unntaket er navn som har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet, eller som kommer fra en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn. Det er derfor navn som både er vanlige fornavn og etternavn, går gjennom, mens et navn som bare er kjent som etternavn, kan bli stoppet.

Beskyttede etternavn

Etternavn som 200 eller færre personer i Norge har, er beskyttet (§ 3). Dem kan dere bare gi barnet hvis alle som har navnet samtykker – eller hvis barnet har tilknytning til navnet. Etter § 4 kan barnet blant annet få et navn som foreldre, besteforeldre, oldeforeldre eller tippoldeforeldre har hatt som etternavn eller mellomnavn, eller navnet på et gårdsbruk som en av foreldrene har eid i minst ti år. Etternavn som flere enn 200 personer har, er frie, og kan brukes av alle. Skatteetaten viser til SSBs navnesøk for å sjekke hvor mange som har et etternavn.

Formen på navnet

Etter § 1 skal alle ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn, og kan i tillegg ha mellomnavn. Et dobbelt etternavn skal settes sammen med bindestrek (§ 7). Vil dere ha begge foreldrenes etternavn uten bindestrek, må det ene bli mellomnavn. Tre etternavn er ikke mulig. Barnet kan derimot ha flere fornavn, som Skatteetaten registrerer som første, andre og tredje fornavn i samme felt.

Er Adolf, Jesus eller Lucifer forbudt?

Ingen enkeltnavn er forbudt ved lov – navneloven nevner ingen. Spørsmålet om et kontroversielt navn går gjennom, avgjøres derfor etter regelen om vesentlig ulempe i § 10, i hver enkelt sak. Vi har ikke funnet offentlig tilgjengelig praksis som sier hvordan Skatteetaten har vurdert akkurat disse navnene, og vi skal ikke gjette. Det vi kan si, er at vurderingen gjelder barnet: Et navn som en voksen velger for seg selv, kan bli vurdert annerledes enn det samme navnet på et nyfødt barn som ikke har valgt det selv.

Vil dere ha sikkerhet før barnet er født, kan dere kontakte Skatteetaten og spørre. Svaret er ikke et vedtak, men det gir en pekepinn.

Slik melder dere inn navnet på barnet

Når barnet er født med jordmor eller lege til stede, sender de fødselsmeldingen til Skatteetaten, og barnet får fødselsnummer. Dere trenger ikke gjøre noe for at fødselen skal registreres. Navnet er derimot foreldrenes jobb:

1. Vent på henvendelsen fra Folkeregisteret. Når fødselen er registrert, får dere beskjed om å velge navn til barnet.
2. Logg inn på «Meld inn barnets navn» på skatteetaten.no. Den som har foreldreansvaret, fyller inn fornavn, eventuelt mellomnavn og etternavn.
3. Den andre forelderen godkjenner. Har dere felles foreldreansvar – som er utgangspunktet for alle barn født fra 1. januar 2020 – må den andre forelderen logge inn på samme tjeneste og godkjenne navnevalget.
4. Automatisk eller manuell behandling. Godkjennes meldingen automatisk, blir navnet registrert med en gang. Må den behandles manuelt – for eksempel fordi dere har valgt et beskyttet etternavn – tar det lengre tid, og en saksbehandler tar kontakt hvis dere må dokumentere tilknytningen.
5. Bekreftelse i innboksen. Dere får beskjed når navn og fødselsnummer er registrert.

Seksmånedersfristen – og hva som skjer hvis dere ikke rekker den

Navneloven § 2 sier at den eller de som har foreldreansvaret, skal sende melding om barnets navn senest når barnet fyller seks måneder. Har barnet fylt seks måneder uten at navnet er meldt, eller uten at meldingen kan godtas, får barnet morens etternavn. Skatteetaten skriver at barnet da registreres uten fornavn og med mors etternavn fra fødselen.

Det er ikke en straff, men det blir mer tungvint. Dere må da melde navnet på papirskjemaet «Registrere navn på barnet», som Skatteetaten sender i posten, og har dere ikke fått det, må dere be om et nytt. Det er dessuten navnet i Folkeregisteret som brukes videre, for eksempel når dere skal søke om barnehageplass eller ordne pass til barnet, så det lønner seg å ha det på plass.

Seks måneder høres lenge ut, men mange par venter lenge med å bli enige – og det er særlig når to foreldre må godkjenne og ett navn er beskyttet, at tiden går. Har dere ikke bestemt dere etter et par måneder, kan det lønne seg å melde fornavn og etternavn og vente med et eventuelt mellomnavn, som kan legges til senere.

Når navnet blir nektet: klage til Statsforvalteren

Bekreftelsen på navnet er et enkeltvedtak, og det samme er et avslag. Dere kan klage til Statsforvalteren i fylket der dere bor (navneloven § 11), men klagen sendes skriftlig via Skatteetaten. Begrunn klagen konkret: Hvorfor har navnet tradisjon som fornavn, hvilken tilknytning har barnet til etternavnet, eller hvorfor vil det ikke bli til ulempe? Dokumentasjon – for eksempel at navnet er i bruk som fornavn i et annet land – veier tyngre enn argumentet om at dere liker det.

Å bytte navnet senere

Barnets navn er ikke låst for alltid. For barn under 16 år melder foreldrene med foreldreansvar navneendringen, og er barnet over 12 år, må barnet selv samtykke (§ 12). Fra 16 år melder man selv, og da gjelder regelen om at fornavn og etternavn som hovedregel bare kan endres én gang hvert tiende år, med unntak blant annet for å ta ektefellens navn eller gå tilbake til et tidligere navn. Hele framgangsmåten finner du i artikkelen om hvordan du bytter navn. Endringen kommer med på en ny fødselsattest.

Skal dere fortsatt finne navnet, har vi samlet tips om klang, initialer og kallenavn på søstersiden vår, i guiden om å velge navn til barn på navnedag.com. Mens dere venter på at papirene skal gå i orden, er det også verdt å sjekke at søknaden om foreldrepenger er sendt.

Vanlige spørsmål

Finnes det en liste over forbudte navn i Norge?

Nei. Navneloven nevner ingen enkeltnavn. Skatteetaten vurderer hver melding etter reglene i loven, blant annet om navnet kan bli til vesentlig ulempe for barnet.

Hvor lang tid har man på å gi barnet navn?

Navnet må meldes senest når barnet fyller seks måneder (navneloven § 2). Etter fristen får barnet morens etternavn og står uten fornavn til navnet blir meldt.

Kan barnet få farens etternavn hvis vi ikke er gift?

Ja. Er navnet fritt (over 200 bærere), kan barnet få det uansett. Er det beskyttet, må farskapet være registrert før navnet kan godkjennes.

Kan barnet få tre etternavn?

Nei. Barnet kan ha ett enkelt eller ett dobbelt etternavn med bindestrek. Et tredje navn kan bare tas som mellomnavn.

Hvem kan man klage til hvis navnet blir avslått?

Statsforvalteren i fylket der dere bor. Klagen sendes skriftlig via Skatteetaten.

Kilder

• Navneloven (LOV-2002-06-07-19) §§ 1–4, 7, 8, 10–12, Lovdata, lest oktober 2026
• Skatteetaten: Meld inn barnets navn, lest oktober 2026
• Skatteetaten: Barn som blir født i Norge, lest oktober 2026
• SSB: Navnesøk, lest oktober 2026