Hvordan fungerer foreldrepenger, og hvor lenge kan vi være hjemme?

Foreldrepenger er en ytelse fra Nav som erstatter inntekten din når du er hjemme med et nyfødt eller adoptert barn. For barn født fra 1. juli 2024 kan foreldre som begge har rett, velge mellom 49 uker med 100 prosent av lønnen eller 61 uker og 1 dag med 80 prosent. Mor har 3 uker før fødselen og en mødrekvote, far eller medmor har en fedre- eller medmorkvote, og resten er en fellesperiode dere fordeler selv. For å få foreldrepenger må du ha hatt inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene før permisjonen starter, og Nav dekker inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet – 819 294 kr i året fra 1. mai 2026.

Har du ikke opptjent rett, kan mor i stedet få engangsstønad. Under går vi gjennom hvordan ukene fordeles, hva du faktisk får utbetalt, og hvilke valg som ikke kan gjøres om.

Hvem har rett til foreldrepenger?

Nav stiller tre hovedkrav, og de gjelder både ved fødsel og adopsjon:

• Opptjening: Du har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de 10 siste månedene før uttaket starter (folketrygdloven § 14-6).
• Minsteinntekt: Inntekten tilsvarer minst en halv G i året – det vil si 68 275 kr med grunnbeløpet som gjelder fra 1. mai 2026.
• Medlemskap: Du er medlem av folketrygden, noe de fleste som bor i Norge er.

Lønn er heller ikke det eneste som teller. Sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, pleiepenger, svangerskapspenger og tidligere foreldrepenger regnes som inntekt, og det samme gjør førstegangstjeneste, sluttpakke og lønn fra arbeidsgiver under videreutdanning. Ferie og avspasering teller også med. Studielån og stipend fra Lånekassen gir derimot ingen opptjening – studenter uten jobb ved siden av får engangsstønad.

Én detalj tar mange på sengen: For mor er det inntekten fram til 3 uker før termin som teller. Slutter du i en jobb i løpet av svangerskapet, kan det mangle en måned. Nav nevner selv at det da kan lønne seg å starte foreldrepengene tidligere – du kan starte inntil 12 uker før termin – slik at du rekker å ha 6 måneder med inntekt i tellevinduet. Ukene du tar ut før de siste tre, går riktignok av fellesperioden.

Kvotene og fellesperioden – slik fordeles ukene

Når begge foreldrene har rett, består perioden av tre deler. Tabellen viser fordelingen for ett barn født 1. juli 2024 eller senere:

Mødrekvoten starter rett etter fødselen. De første 6 ukene må mor ta ut da, og de kan ikke kombineres med jobb eller ferie – arbeidsmiljøloven § 12-4 sier at mor skal ha permisjon de første seks ukene. Resten av mødrekvoten kan spares til senere.

Fedrekvoten (eller medmorkvoten) kan tas sammenhengende, deles opp eller kombineres med delvis arbeid. Det er ingen krav til hva mor gjør imens. Far kan ta to uker av kvoten samtidig med mor i tiden fra to uker før termin til seks uker etter fødselen. Mange har i tillegg rett til to ukers lønnet omsorgspermisjon fra arbeidsgiveren rundt fødselen, og Nav peker selv på at det kan lønne seg å bruke den i stedet, slik at kvoten spares.

Fellesperioden kan dere dele som dere vil. Men når far eller medmor tar uker fra fellesperioden, må mor være i det Nav kaller godkjent aktivitet: jobb, heltidsutdanning godkjent av det offentlige, arbeid og utdanning som til sammen blir heltid, kvalifiserings- eller introduksjonsprogram, eller at hun er så syk at hun ikke kan ta seg av barnet. Jobber mor 75 prosent eller mer, regnes det som full stilling. Jobber hun mindre, blir fars foreldrepenger redusert tilsvarende – jobber mor 40 prosent, får far 40 prosent foreldrepenger.

Kvoten er personlig. Tar ikke far ut sine 15 eller 19 uker, går de som hovedregel tapt for familien. Unntaket er blant annet når den ene forelderen har aleneomsorg eller ikke har rett til foreldrepenger i det hele tatt.

80 eller 100 prosent – hva lønner seg?

Valget tas i mors søknad, gjelder for begge og kan ikke endres senere. For barn født fra 1. juli 2024 er det regnet slik at totalbeløpet blir omtrent det samme. Sjekk selv: 61 uker og 1 dag ganger 0,8 blir 48,96 «fulle» uker, mot 49 med 100 prosent.

For en forelder med 600 000 kr i årsinntekt blir regnestykket for hele perioden 565 385 kr med 100 prosent og 564 923 kr med 80 prosent – en forskjell på under 500 kr. Spørsmålet er derfor sjelden hva som gir mest penger, men hva familien trenger:

• 100 prosent passer når budsjettet er stramt og dere trenger full lønn hver måned, eller når barnet uansett skal begynne i barnehagen rundt ettårsdagen.
• 80 prosent gir tre måneder ekstra hjemme. Det passer når barnet er født tidlig på høsten og ikke får plass i barnehagen før neste hovedopptak – se hvordan du søker barnehageplass og når retten til plass slår inn.

Har en av dere inntekt over 6G, er 80 prosent ofte et dårligere kjøp for den personen, fordi taket gjelder uansett. Før dere bestemmer dere, sett opp et husholdningsbudsjett med 80 prosent av begges lønn. Går det ikke opp, er svaret gitt.

Hvor mye får du utbetalt?

Foreldrepengene skal dekke inntekten du vanligvis har, opp til 6G. For arbeidstakere regner Nav normalt ut fra snittet av de tre siste kalendermånedene før permisjonen starter. Avviker det mer enn 25 prosent fra årsinntekten, vurderer Nav hva som er mest representativt. Overtid og utgiftsgodtgjørelser holdes som hovedregel utenfor, slik som for sykepenger. Grunnlaget beregnes én gang og endres ikke, selv om du tar ut ukene over flere perioder.

Taket på 6G er 819 294 kr i året fra 1. mai 2026. Det gir høyst 3 151 kr per dag med 100 prosent, fordi Nav regner 260 stønadsdager i året. Foreldrepenger utbetales for hverdagene mandag til fredag.

Tenk deg et par i Stavanger. Hun tjener 620 000 kr i året, han 950 000 kr. Med 100 prosent får hun rundt 11 923 kr i uka før skatt. Han treffer taket og får 15 756 kr i uka – omtrent 2 514 kr mindre enn lønnen hans per uke. Velger de 80 prosent, får hun rundt 9 538 kr og han 12 605 kr i uka.

Det trekkes skatt av foreldrepenger til arbeidstakere og frilansere. Selvstendig næringsdrivende betaler forskuddsskatt selv, og Nav trekker derfor ikke skatt av utbetalingen. Foreldrepengene utbetales innen den 25. i måneden, og i desember innen den 12.

Feriepenger av foreldrepenger gis bare av de første 12 ukene av den samlede perioden ved 100 prosent, eller de første 15 ukene ved 80 prosent, med 10,2 prosent. Ukene etter det gir ingen feriepenger, så året etter permisjonen blir feriepengeutbetalingen lavere enn du er vant til. Det kan være lurt å vite før juni-utbetalingen kommer. Feriepengene utbetales i mai året etter. På søstersiden vår finner du flere regneeksempler på hvordan feriepengene av foreldrepenger fordeles mellom foreldrene.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere

Driver du enkeltpersonforetak, får du foreldrepenger med 100 prosent av beregningsgrunnlaget – folketrygdloven § 14-7 sier det uttrykkelig, i motsetning til sykepenger, der selvstendige får 80 prosent. Grunnlaget er som hovedregel snittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste ferdiglignede årene. Har virksomheten endret seg varig, med mer enn 25 prosent avvik, kan Nav bruke en annen inntekt. En vanlig inntektsøkning alene regnes ikke som varig endring.

For selvstendige er det lurt å planlegge tidlig. Er du i oppstart og har lite ferdiglignet inntekt, kan grunnlaget bli lavt. Du må legge ved terminbekreftelse fra jordmor eller lege (datert i 22. svangerskapsuke eller senere) når du søker, fordi Nav ikke får inntektsmelding fra noen arbeidsgiver.

Frilansere får beregnet foreldrepengene ut fra de tre siste hele kalendermånedene, som arbeidstakere. Har du både lønn og frilansinntekt over 6G, dekkes lønnen først.

Engangsstønad når du ikke har opptjent rett

Engangsstønaden er 92 648 kr per barn for fødsler og adopsjoner fra 1. januar 2023, ifølge Nav. Det trekkes ikke skatt av den, men den gir ingen opptjening av rett til sykepenger eller dagpenger senere. Får dere tvillinger, utbetales stønaden for hvert av barna.

Fristen er 6 måneder etter fødselen eller adopsjonen, og du kan søke tidligst i 22. svangerskapsuke. Du kan velge engangsstønad selv om du har rett til foreldrepenger, men det er sjelden lurt for andre enn dem med svært lav inntekt. Valget er endelig når vedtaket er fattet.

Får mor engangsstønad, kan far eller medmor likevel ha rett til foreldrepenger, men da uten egen kvote – og med krav til mors aktivitet for det meste av perioden.

Utsettelse, pause og gradert uttak

Dere må ta ut foreldrepengene før barnet fyller 3 år, eller før en ny foreldrepengeperiode starter hvis dere venter et nytt barn. Innenfor det har dere stor frihet:

• Pause: Fra uke 7 etter fødselen kan du sette foreldrepengene på pause for å jobbe fullt, ha ferie eller ta ulønnet permisjon. I søknaden legger du bare inn periodene du skal ha foreldrepenger, og hullet vises som «periode uten uttak».
• Gradert uttak: Jobber du for eksempel 20 prosent, får du 80 prosent foreldrepenger, og perioden forlenges tilsvarende. Du må ha en skriftlig avtale med arbeidsgiveren om stillingsprosenten. Til sammen kan dere ikke ta mer enn 100 prosent foreldrepenger samtidig når begge jobber delvis.
• Sykdom de første 6 ukene: Blir mor syk eller innlagt i denne tiden, må hun søke om utsettelse – også bakover i tid – hvis hun ikke vil bruke av foreldrepengene.

Ferie henger tett sammen med permisjonen. Arbeidsgiveren kan ikke legge ferie til permisjonstiden uten at du samtykker, og ferie som allerede var fastsatt og blir spist av permisjonen, kan du kreve utsatt (ferieloven § 9). Hvor mange feriedager du har krav på, står i artikkelen om ferie du har krav på. Blir du syk etter at foreldrepengene er slutt, er det reglene for sykmelding og sykepenger som gjelder – og foreldrepengene teller som opptjening.

Født før 33. svangerskapsuke? Da forlenges perioden med like mange uker og dager som barnet kom før termin. Ved tvillinger får dere 17 uker ekstra med 100 prosent eller 21 uker og 1 dag ekstra med 80 prosent.

Slik søker du – og fristene du ikke må glippe

1. Si fra til arbeidsgiveren. Nav forteller ikke arbeidsgiveren når du skal ha permisjon. Arbeidsmiljøloven § 12-7 krever varsel senest fire uker i forveien når fraværet varer over tolv uker. Si fra tidligere hvis du kan.
2. Bruk planleggeren på nav.no. Den viser forslag til fordeling ut fra deres situasjon før dere søker.
3. Søk 4–6 uker før permisjonen starter, som Nav anbefaler. Du søker digitalt på nav.no med BankID, og samme søknad brukes til endringer senere.
4. Arbeidsgiveren sender inntektsmelding. Den kan tidligst sendes 4 uker før permisjonen starter, og du får tidligst svar på søknaden da.
5. Følg med i «Dine foreldrepenger» på nav.no, der du ser vedtak og perioder og kan søke endring.

Den absolutte fristen er 3 måneder etter utgangen av måneden du skal ha foreldrepenger for. Nav bruker selv dette eksemplet: Skal du ha foreldrepenger fra 1. desember 2025, må søknaden være sendt senest 31. mars 2026. Søker du senere, mister du de dagene som ligger utenfor fristen.

Er dere samboere, er det verdt å vite at foreldrepengene følger hver av dere og ikke påvirkes av sivilstand, men at mye annet gjør det. En samboeravtale er lur å få på plass når det kommer barn i huset. Og permisjonsåret er et godt tidspunkt å bygge en buffer før barnehageregningene begynner å komme.

Vanlige spørsmål

Hvor mange uker pappaperm er det i 2026?

Fedrekvoten er 15 uker ved 100 prosent og 19 uker ved 80 prosent for barn født fra 1. juli 2024. I tillegg kan far ta uker fra fellesperioden hvis mor er i godkjent aktivitet.

Kan jeg få foreldrepenger hvis jeg har jobbet i fem måneder?

Nei, kravet er inntekt i minst 6 av de 10 siste månedene før uttaket starter. Mor kan vurdere å starte foreldrepengene tidligere, opptil 12 uker før termin, for å få med nok måneder. Ellers kan hun ha rett til engangsstønad.

Hva er maks foreldrepenger i 2026?

Nav dekker inntekt opp til 6G, som er 819 294 kr i året fra 1. mai 2026. Det tilsvarer høyst 3 151 kr per dag med 100 prosent dekning.

Kan vi bytte fra 80 til 100 prosent underveis?

Nei. Dekningsgraden velges i mors søknad, gjelder for begge foreldrene og kan ikke endres etter at den er valgt.

Når må foreldrepengene være tatt ut?

Før barnet fyller 3 år, eller før en ny foreldrepengeperiode starter hvis dere får et nytt barn. Ubrukte dager etter det går tapt.

Kilder

• Nav: Foreldrepenger – hvem kan få, hvor lenge, hvor mye og søknadsfrist, lest oktober 2026
• Nav: Engangsstønad, lest oktober 2026
• Nav: Grunnbeløpet i folketrygden (G) per 1. mai 2026, lest oktober 2026
• Lovdata: Folketrygdloven § 14-6 (opptjening) og § 14-7 (beregning)
• Lovdata: Arbeidsmiljøloven § 12-7 (varslingsplikt) og § 12-4 (fødselspermisjon)
• Lovdata: Ferieloven § 9 (ferie under sykdom og foreldrepermisjon)