Hva gjør du når noen dør? Det praktiske de første dagene
Ring lege eller 113 først. Legen melder dødsfallet til Folkeregisteret, så du trenger ikke melde det selv. Kontakt et begravelsesbyrå – gravferden skal som hovedregel skje innen 10 virkedager – og vent med å disponere over pengene til tingretten har gitt skifteattest.
Når noen dør, er det første du gjør å få en lege til å konstatere dødsfallet. Skjer det uventet, ringer du 113. Skjer det hjemme etter lang tids sykdom, ringer du legevakten på 116 117 eller hjemmesykepleien. På sykehus og sykehjem tar personalet seg av det. Legen skriver dødsattest og melder dødsfallet til Folkeregisteret, og derfra får tingretten beskjed – du trenger ikke melde dødsfallet til noen offentlig etat selv. Det du som pårørende må gjøre de første dagene, er å kontakte et begravelsesbyrå og bestemme gravferden, som etter loven skal skje innen 10 virkedager. Arveoppgjøret kan vente noen uker, men det er en frist på 60 dager for å bestemme hvordan boet skal gjøres opp.
De første timene: lege, 113 eller legevakt
Et dødsfall må alltid konstateres av lege. Hva du gjør, avhenger av situasjonen:
- Uventet dødsfall, eller du er i tvil om personen er død: Ring 113. Start hjerte-lunge-redning hvis du blir bedt om det.
- Forventet dødsfall hjemme, for eksempel etter lang sykdom: Ring fastlegen i åpningstiden, legevakten på 116 117 utenom, eller hjemmesykepleien hvis de har fulgt opp. Det haster ikke på samme måte som et uventet dødsfall.
- På sykehus eller sykehjem: Personalet tilkaller lege og forteller deg hva som skjer videre.
Legen som undersøker den døde, skriver en legeerklæring om dødsfallet (dødsattest). Er det grunn til å tro at dødsfallet er unaturlig – en ulykke, selvmord, vold eller noe uavklart – skal legen varsle politiet, som følger av helsepersonelloven § 36. Da kan det bli obduksjon, og den døde kan ikke flyttes før politiet sier fra. Det er en rutine, ikke en mistanke mot de pårørende.
Når legen er ferdig, kan et begravelsesbyrå hente den døde. Spør legen om det er noe i veien for å vente til neste morgen hvis døden skjedde hjemme om natten – det haster sjelden å få den døde hentet.
Du trenger ikke melde dødsfallet selv
Mange tror at de etterlatte må sende en dødsfallsmelding til tingretten. Det stemmer ikke lenger for dødsfall i Norge. Skatteetaten skriver at det er legen som melder dødsfallet til Folkeregisteret, og at du som etterlatt ikke trenger å melde noe selv. Når dødsfallet er registrert, får tingretten beskjed fra Skatteetaten, og retten tar kontakt med arvingene. Arveloven § 89 krever melding til tingretten bare når legen ikke har meldt dødsfallet til Folkeregisteret.
Unntaket er dødsfall i utlandet. Var den døde norsk statsborger, skal myndighetene i dødslandet melde fra til den norske ambassaden, som sender det videre. Var den døde utenlandsk statsborger bosatt i Norge, må de etterlatte selv sende original dødsattest med apostille eller legalisering til Skatteetaten.
Nav, banker og forsikringsselskaper får ikke alltid beskjed av seg selv, så dem må du som regel kontakte – men det kan vente til etter gravferden.
Begravelsesbyrået: hva de gjør, og hva dere må bestemme
De fleste bruker et begravelsesbyrå. Byrået henter den døde, sørger for stell og kiste, bestiller seremoni og gravplass hos kommunen eller kirken, lager dødsannonse og program, og kan søke om gravferdsstønad fra Nav på vegne av familien hvis dere gir fullmakt. Be om et skriftlig prisoverslag før dere bestemmer dere; prisene varierer mellom byråene, og det er lett å si ja til mer enn dere trenger i en sårbar stund. Hva de ulike postene typisk koster, og hvor det er mulig å spare, går gjennom i hva en begravelse koster.
Det første møtet med byrået handler om noen få valg:
- Kistebegravelse eller kremasjon. Ved kremasjon blir asken lagt i en urne som gravlegges senere – eller spres, om det er søkt om det. Reglene for urna står i om det er lov å oppbevare urnen hjemme.
- Seremoni: i kirke, i et livssynsnøytralt seremonirom, i regi av et annet tros- eller livssynssamfunn, eller uten seremoni.
- Grav: Den som bodde i kommunen, har rett til fri grav der (gravplassloven § 6). Ønsker dere en navnet grav ved siden av en ektefelle som allerede ligger et annet sted, må det avklares med gravplassmyndigheten.
- Minnesamvær og hvor det skal være.
Se etter om den døde har etterlatt seg ønsker. Det kan stå i et brev, i et testament eller i en egen gravferdserklæring. Den som har fylt 18 år, kan skriftlig bestemme hvem som skal sørge for gravferden, og erklæringen må være datert og underskrevet.
Hvem bestemmer over gravferden?
Finnes det ingen erklæring, følger retten til å ordne gravferden en fast rekkefølge i gravplassloven § 9: ektefelle (eller samboer i et ekteskapslignende forhold), deretter barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Personen må være over 18 år. Den som ordner gravferden, er også den som får tilbud om å være ansvarlig for graven senere.
Blir familien uenig, avgjør kommunen spørsmålet etter den samme rekkefølgen, og avgjørelsen kan ikke påklages. Har ingen påtatt seg å ordne gravferden, gjør kommunen det, og kan kreve utgiftene dekket av dødsboet.
Fristene i gravplassloven
En kiste skal gravlegges eller leveres til kremasjon senest 10 virkedager etter dødsfallet (§§ 10 og 12). En urne skal gravlegges senest seks måneder etter dødsfallet. Gravplassmyndigheten kan forlenge fristene hvis det er tungtveiende grunner, og fristene gjelder ikke når politiet har besluttet likundersøkelse eller den døde skal obduseres (§ 13).
Ti virkedager er kortere enn det høres ut: Dør noen på en torsdag, må gravferden som hovedregel holdes innen torsdagen to uker senere. Har dere familie som må reise langt, kan kremasjon og en senere urnenedsettelse gi mer tid til en minnestund der alle kan komme.
Tidslinje: dette skjer, og når
| Når | Hva | Hvem gjør det |
|---|---|---|
| Med en gang | Lege konstaterer dødsfallet og skriver dødsattest | Lege (via 113, legevakt eller institusjonen) |
| Samme dag eller dagen etter | Dødsfallet meldes til Folkeregisteret | Legen |
| Første dagene | Kontakt med begravelsesbyrå, valg av seremoni og grav | Den som sørger for gravferden |
| Innen 10 virkedager | Gravlegging eller levering til kremasjon | Byrået og gravplassmyndigheten |
| Noen uker etter | Brev fra tingretten om skifteform | Tingretten |
| Innen 60 dager etter dødsfallet | Melde uskifte, eller påta seg gjeldsansvar for privat skifte | Ektefelle/samboer eller arvingene |
| Innen 6 måneder etter dødsfallet | Urnenedsettelse | Den som sørger for gravferden |
| Innen 6 måneder etter gravferden | Søknad om gravferdsstønad | Den som har betalt gravferden (eller byrået med fullmakt) |
Gravferdsstønad fra Nav
Nav gir gravferdsstønad på inntil 30 898 kroner for dødsfall fra 1. januar 2026. Stønaden dekker faktiske og nødvendige utgifter til gravferden, men ikke minnesamværet. Det er den som har betalt gravferden som søker, og fristen er seks måneder fra datoen for begravelsen, bisettelsen eller seremonien.
Var den døde under 18 år, får dere dekket dokumenterte utgifter opp til beløpet uten behovsprøving. Var den døde voksen, er stønaden behovsprøvd: Nav ser på formuen i siste skattemelding – ikke på hva som står på kontoen på dødsdagen – og trekker fra forsikringsutbetalinger, utbetalinger fra begravelseskasser og tjenestepensjon som utbetales for månedene etter dødsfallet. For en enslig avdød brukes nettoformuen. For en som var gift eller samboer med felles barn, brukes parets samlede brutto finansformue, med et fribeløp. I praksis får mange eldre med litt sparepenger ingenting, mens den som etterlater seg lite, kan få det meste dekket.
Må den døde fraktes over en lengre strekning, kan det også gis stønad til båretransport. Byrået kjenner ordningene og fyller ofte ut søknaden.
Har du mistet ektefelle, partner eller samboer dere har barn sammen med, kan du ha rett til omstillingsstønad fra Nav. Barn under 20 år som mister en forelder, kan ha rett til barnepensjon. Begge deler må søkes.
Arv og skifte: 60 dager på å bestemme seg
Noen uker etter dødsfallet får arvingene brev fra tingretten. Der blir dere bedt om å velge hvordan boet skal gjøres opp. Dere har tre muligheter:
- Uskifte: Ektefellen (og i visse tilfeller en samboer med felles barn) overtar boet og venter med å dele arven. Meldingen må sendes tingretten innen 60 dager etter dødsfallet (arveloven § 96).
- Privat skifte: Arvingene gjør opp boet selv. Minst én arving må påta seg ansvaret for den dødes gjeld innen 60 dager (§ 117). Da får dere en skifteattest.
- Offentlig skifte: Tingretten oppnevner en bostyrer, typisk en advokat, som gjør jobben. Det koster, men er riktig når arvingene er uenige eller gjelden er uoversiktlig.
Hvem som arver hva, og hvordan pliktdelsarv og uskifte fungerer, er forklart i hvordan arv fungerer i Norge. Det viktigste å vite de første ukene er dette: Den som skriver under på at hen overtar gjelden, svarer personlig for all gjeld den døde hadde, også gjeld ingen visste om. Er dere i tvil, be tingretten om en formuesfullmakt først. Med den kan dere hente opplysninger om kontoer, gjeld og formue fra banker og Skatteetaten før dere bestemmer dere.
Frykter dere skjult gjeld, kan dere be tingretten kunngjøre et proklama. Kreditorene må da melde kravene sine innen seks uker, ellers faller de bort. Proklamaet gjelder ikke pantegjeld, skatte- og avgiftskrav eller utenlandske kreditorer.
Vent med pengene til skifteattesten kommer
Det er skifteattesten som gir dere rett til å disponere den dødes bankkontoer, betale regninger og selge eiendeler. Ikke bruk den dødes kort, BankID eller passord til å flytte penger eller betale regninger før den er på plass, og ikke rydd ut verdisaker fra boligen før arvingene er enige. Tingretten sender skifteattesten i løpet av en til to uker hvis alle arvingene har signert, ellers tidligst 60 dager etter dødsfallet.
Er det nesten ingen verdier igjen når begravelsen er betalt, kan tingretten gi den som ordnet med begravelsen fullmakt til å disponere det lille som er, uten et ordinært skifte (arveloven § 95). Spør tingretten som behandler dødsfallet.
Kontoer, abonnementer og det digitale livet
Lag en liste mens du går gjennom post, nettbank (når dere får tilgang) og telefonen til den døde. Typisk må dette sies opp eller overføres:
- Strøm, nettleie og bredbånd – eller overføres til den som bor videre i boligen
- Mobilabonnement, avis- og strømmetjenester
- Forsikringer: Bilforsikring og innboforsikring må gjelde så lenge det er ting å forsikre, så si dem ikke opp før bil og bolig er overtatt eller solgt
- Medlemskap i fagforening, treningssenter og organisasjoner
- Faste trekk og avtalegiro
- Utleie, borettslag og sameie: gi beskjed om dødsfallet og hvem som er kontaktperson
Mange tjenester godtar kopi av skifteattesten som dokumentasjon. Før skifteattesten er klar, holder det ofte å melde fra om dødsfallet og be om at abonnementet stanses.
Sosiale medier og e-postkontoer er vanskeligere. De store plattformene har egne skjemaer for etterlatte, der kontoen kan slettes eller gjøres om til en minneside, og de krever som regel dokumentasjon på dødsfallet og din tilknytning. Logg ikke inn med den dødes passord for å slette kontoer: Bilder og meldinger som familien kunne ønsket å ta vare på, kan forsvinne for godt. Har den døde brukt en passordbehandler eller skrevet ned tilgangene sine, er det verdt å vite hvordan slike passordløsninger fungerer – og en god påminnelse om å ordne dette for egen del.
Skatt og det som kommer senere
Den som har overtatt boet, har ansvar for skattemeldingen for den døde for dødsåret, og eventuelt for året før hvis den ikke var levert. Skatteetaten har egne sider om hvordan den som har overtatt boet, får tilgang til den dødes skattemelding og skatteoppgjør. Hold igjen litt penger i boet til skatteoppgjøret er klart, slik at dere ikke må hente dem tilbake fra arvingene. Selve leveringen fungerer omtrent som når du leverer din egen skattemelding.
Én person holder i trådene
Avtal tidlig hvem i familien som er kontaktperson overfor byrået, tingretten og bankene. Folkeregisteret registrerer ektefellen som kontaktperson når dødsfallet registreres, og senere den som står som mottaker av skifteattesten. Én telefonliste og én mappe med kvitteringer sparer mye tid når gravferdsstønaden skal søkes og boet gjøres opp.
Vanlige spørsmål
Hvem ringer man når noen dør hjemme?
Ring 113 hvis dødsfallet er uventet eller du er usikker. Ved et forventet dødsfall etter sykdom ringer du fastlegen, legevakten på 116 117 eller hjemmesykepleien. En lege må konstatere dødsfallet før begravelsesbyrået kan hente den døde.
Må jeg melde dødsfallet til tingretten?
Nei, ikke ved dødsfall i Norge. Legen melder til Folkeregisteret, og tingretten får beskjed via Skatteetaten. Retten kontakter arvingene av seg selv.
Hvor lang tid har man på å begrave noen?
Kisten skal gravlegges eller kremeres senest 10 virkedager etter dødsfallet. En urne skal settes ned senest seks måneder etter dødsfallet. Gravplassmyndigheten kan forlenge fristene når det er tungtveiende grunner.
Hvor mye er gravferdsstønaden i 2026?
Inntil 30 898 kroner for dødsfall fra 1. januar 2026. Den er behovsprøvd for voksne og dekker ikke minnesamvær. Søknadsfristen er seks måneder etter gravferden.
Kan jeg betale regninger fra kontoen til den som døde?
Ikke før tingretten har utstedt skifteattest. Den gir arvingene rett til å disponere boet. Før det bør regninger vente eller betales av byrået mot senere oppgjør fra boet.
Kilder
- Lovdata: Gravplassloven (lov om gravplasser, kremasjon og gravferd) §§ 6, 9, 10, 12 og 13, lest oktober 2026
- Lovdata: Arveloven §§ 89, 92, 95, 96, 102, 116–118, lest oktober 2026
- Lovdata: Helsepersonelloven § 36 (melding om dødsfall), lest oktober 2026
- Skatteetaten: Registrering av dødsfall, lest oktober 2026
- Domstolene: Informasjon til arvinger, lest oktober 2026
- Nav: Gravferdsstønad (sats for dødsfall fra 1. januar 2026), Omstillingsstønad og Barnepensjon, lest oktober 2026
