Hvordan søker du om hjemmehjelp og trygghetsalarm fra kommunen?
Du søker kommunen om praktisk bistand (det som før het hjemmehjelp), hjemmesykepleie og trygghetsalarm, gjerne på ett felles skjema. Hjemmesykepleie og hjelp til personlig stell er gratis. For annen praktisk hjelp kan kommunen ta egenandel, men med et tak på 245 kr i måneden hvis husstanden tjener under 2G (2026).
Du søker om hjemmehjelp, hjemmesykepleie og trygghetsalarm hos kommunen der du bor. De fleste kommuner har ett felles søknadsskjema for helse- og omsorgstjenester på nettsiden sin, og du kan også ringe tildelingskontoret eller servicetorget og be om hjelp til å søke. Kommunen kartlegger hva du klarer selv, og gir deg et skriftlig vedtak. Hjemmesykepleie og hjelp til personlig stell er gratis. For praktisk hjelp i hjemmet – rengjøring, klesvask, innkjøp – kan kommunen ta betalt, men forskriften setter grenser for hvor mye.
Ordet «hjemmehjelp» finnes ikke lenger i loven. I dag heter det praktisk bistand, og det er en del av det kommunen plikter å tilby etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2.
Hva du har rett til – og hva kommunen bestemmer
Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 sier at kommunen skal tilby helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse – herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt – og plass i institusjon. Din rett som innbygger står i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1: Du har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, og til et verdig tjenestetilbud.
Paragrafen har fått nytt nummer
Mange nettsider og eldre brev viser til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a. Den bestemmelsen ble flyttet til § 2-1 fra 1. juni 2024. Innholdet – retten til nødvendige tjenester fra kommunen – er det samme. Skriver du klage, er § 2-1 riktig henvisning i dag.
«Nødvendige» er nøkkelordet, og det er kommunen som først vurderer hva som er nødvendig. Du har rett til forsvarlig hjelp, men ikke til en bestemt tjeneste eller et bestemt antall timer. Kommunen kan for eksempel mene at du heller bør få opplæring i å klare oppvasken selv, eller et hjelpemiddel, enn at noen kommer og gjør den for deg. Praktisk bistand omfatter nettopp også opplæring, slik at du kan mestre mer av hverdagen selv.
Tre tjenester som ofte blandes sammen
| Tjeneste | Hva det er | Pris |
|---|---|---|
| Hjemmesykepleie | Helsehjelp hjemme: medisiner, sårstell, daglig stell når det er helsehjelp, oppfølging av sykdom | Gratis |
| Praktisk bistand – personlig stell | Hjelp til å stå opp og legge seg, hygiene, toalettbesøk, av- og påkledning, å spise, nødvendig tilsyn | Gratis |
| Praktisk bistand – i hjemmet | Rengjøring, klesvask, innkjøp og andre gjøremål i huset (det som før het hjemmehjelp) | Egenandel etter kommunens satser, med tak |
| Trygghetsalarm | Alarmknapp i smykke eller armbånd koblet til en responstjeneste | Kommunen fastsetter pris |
Grensen mellom gratis og betalt hjelp går ved det forskriften om egenandel kaller personlig stell og egenomsorg (§ 8). Får du hjelp både til å dusje og til å vaske badet, er dusjhjelpen gratis, mens badvasken kan koste. Det er verdt å sjekke at vedtaket og fakturaen skiller mellom de to.
Slik søker du
- Finn skjemaet. Søk etter «søknad helse- og omsorgstjenester» på kommunens nettside. Mange kommuner har digitalt skjema med innlogging; papirskjema får du ved å ringe kommunen. Du trenger ikke vite navnet på tjenesten – beskriv behovet, så vurderer kommunen hvilken hjelp som passer.
- Beskriv hverdagen konkret. Helsenorge råder deg til å være tydelig og detaljert om hva du trenger hjelp til, og hvorfor. Skriv for eksempel at du ikke klarer å bære handleposer etter hofteoperasjonen, at du har falt to ganger på badet det siste halvåret, eller at du glemmer medisinene.
- Gi samtykke til innhenting av opplysninger. De fleste skjemaer ber om lov til å hente opplysninger fra fastlegen eller sykehuset. Det gjør saken raskere.
- Ta imot kartleggingen. Kommunen skal finne ut hva du klarer selv og hva du trenger hjelp til, og det skjer ofte ved et besøk hjemme hos deg. Ha gjerne med en pårørende. Ikke vis deg fra din beste side – vis hvordan en vanlig dag er.
- Les vedtaket nøye. Kommunen skal gi deg skriftlig svar med hva du får, hvor ofte og hva du skal betale. Avslag skal begrunnes, og vedtaket skal opplyse om klageadgangen.
Pårørende kan søke – med fullmakt
Barn og andre pårørende kan hjelpe til med søknaden, men det er den som skal ha hjelpen som er søker. Klarer ikke mor eller far å ta beslutningen selv, trengs en fremtidsfullmakt som er satt i kraft, eller en verge oppnevnt av Statsforvalteren. Ellers holder det at personen skriver under på at du får representere hen i saken.
Hva koster hjemmehjelp? Egenandelen og taket for 2026
Kommunen kan selv fastsette betalingssatser for praktisk bistand som ikke er personlig stell (forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 8). Men tre regler i forskriften begrenser hvor mye du kan bli avkrevd:
- Selvkost er maksimum (§ 9). Egenandelen kan ikke være høyere enn det tjenesten koster kommunen – timelønn, sosiale utgifter og 10 prosent administrasjon.
- Du skal ha nok igjen å leve av (§ 9). Egenandelen kan ikke settes høyere enn at du kan dekke personlige behov og forsørgeransvar, og kommunen kan ikke kreve at du bruker av formuen din.
- Tak for lave inntekter (§ 10). Er husstandens samlede skattbare nettoinntekt under 2G, kan egenandelen for denne hjelpen ikke overstige 245 kr i måneden i 2026.
Det er grunnbeløpet per 1. januar som brukes. G var 130 160 kr per 1. januar 2026, så grensen for 2026 er 260 320 kr i året. Husstanden er deg og ektefelle eller samboer. Inntekten hentes fra siste skatteoppgjør, og hjelpestønad fra Nav til hjelp i huset legges til, mens omsorgsstønad fra kommunen trekkes fra.
Tenk deg en enslig pensjonist i Drammen med 245 000 kr i skattbar nettoinntekt. Det er under 2G, så hun betaler høyst 245 kr i måneden for rengjøringshjelpen, eller 2 940 kr i året – uansett hvor mange timer hun får. Har et ektepar 400 000 kr til sammen, er de over grensen, og da gjelder kommunens egne satser, som bare er begrenset av selvkost og regelen om nok å leve av. Kommunene har ofte trappetrinn etter inntekt over 2G – be om prislisten.
Sjekk at egenandelen er oppdatert
Kommunen skal oppdatere egenandelsvedtaket minst én gang i året, ut fra nytt skatteoppgjør og ny G (§ 10). Har inntekten din falt mye, for eksempel fordi du har gått fra lønn til pensjon, kan du be om ny beregning med en gang i stedet for å vente på neste års oppdatering.
Trygghetsalarm: hvem får det, og hvordan virker det?
En trygghetsalarm er en knapp du bærer rundt halsen eller håndleddet. Trykker du, går alarmen til en responstjeneste som kan sette deg i kontakt med hjemmetjenesten. Responstjenesten eller kommunens personell rykker ut, uansett tid på døgnet.
Ifølge Helsenorge ser kommunen gjerne på tre ting når den vurderer en søknad: om du har en sykdom eller tilstand som kan gi akutt behov for hjelp, om det er fare for at du faller og skader deg, og om du er utrygg eller engstelig. Noen kommuner tilbyr alarm til alle over en viss alder, uten vurdering av behov. Du søker på samme måte som for andre tjenester, og du får skriftlig svar med klageadgang.
Prisen bestemmer kommunen, og den varierer mye. Spør kommunen om månedsprisen, om det er en etableringskostnad, og hvordan de som rykker ut skal komme seg inn hos deg når du ikke klarer å åpne døren selv.
Trygghetsalarmen er ikke et nødnummer. Er det akutt sykdom eller skade, ring 113. Trenger du legehjelp som ikke kan vente til fastlegen åpner, ring legevakten på 116 117.
Når svaret er nei, eller hjelpen er for liten
Du kan klage på vedtaket, både når du får avslag og når du synes du får for lite. Klagefristen er fire uker fra du fikk vedtaket (pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5). Klagen skal være skriftlig, og du sender den til kommunen. Kommunen vurderer saken på nytt; endrer den ikke vedtaket, sendes klagen videre til Statsforvalteren, som tar den endelige avgjørelsen. Hvordan du går fram, og hva Statsforvalteren kan overprøve, står i veiledningen om å klage til Statsforvalteren.
Statsforvalteren skal legge vekt på det kommunale selvstyret når den prøver kommunens frie skjønn (§ 7-7). I praksis betyr det at klagen står sterkest når du kan vise at hjelpen ikke er forsvarlig – at du faktisk ikke klarer deg – og ikke at du rett og slett ønsker mer. Dokumenter fall, sykehusinnleggelser og ting du ikke lenger får gjort.
Egenandelen kan du også klage på. Etter forskriften § 13 gjelder de samme klagereglene som for tjenestene. Pasient- og brukerombudet i fylket ditt hjelper gratis med å skrive klagen; det samme ombudet tar saker om klager på fastlegen og annen helsehjelp.
Når hjemmetjenestene ikke lenger strekker til
Kommunen skal tilby sykehjemsplass eller tilsvarende bolig med heldøgns tjenester når det etter en faglig vurdering er det eneste som kan gi deg forsvarlig hjelp (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a). Kommunen skal ha en egen forskrift med kriteriene for tildeling – den finner du på Lovdata eller kommunens nettside. Pårørende som gjør tung omsorg, kan søke kommunen om omsorgsstønad eller avlastning.
Hjemmetjenestene henger ofte sammen med andre ordninger. Kommer du deg ikke ut fordi du ikke kan ta bussen, kan fylket gi TT-kort til fritidsreiser, og kommunen kan gi ledsagerbevis så den som følger deg kommer gratis inn. Hjelp til å komme i gang med nettbank og digitale tjenester gjør det også lettere å bo hjemme lenger.
Vanlige spørsmål
Er hjemmesykepleie gratis?
Ja. Hjemmesykepleie og hjelp til personlig stell og egenomsorg er gratis. Kommunen kan bare ta egenandel for annen praktisk bistand og opplæring, som rengjøring og klesvask.
Hvor mye koster hjemmehjelp fra kommunen?
Det bestemmer kommunen, men aldri mer enn selvkost. Har husstanden skattbar nettoinntekt under 2G, er taket 245 kr i måneden i 2026.
Kan jeg søke om hjemmehjelp for foreldrene mine?
Du kan hjelpe dem å søke, men de er søkere selv. Kan de ikke samtykke, trengs fremtidsfullmakt eller verge.
Hvor lang klagefrist har jeg?
Fire uker fra du fikk vedtaket. Klagen sendes kommunen, som sender den videre til Statsforvalteren hvis den ikke gir deg medhold.
Hvem kan få trygghetsalarm?
Kommunen vurderer behovet ut fra sykdom, fallfare og utrygghet. Noen kommuner tilbyr alarm til alle over en viss alder.
Kilder
- Lovdata: Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 og § 3-2 a, lest oktober 2026
- Lovdata: Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1, 7-2, 7-5 og 7-7, lest oktober 2026
- Lovdata: Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester §§ 8–10 og 13, sist endret med virkning fra 1. januar 2026
- Helsenorge (Helsedirektoratet): Praktisk bistand og opplæring, oppdatert 18. desember 2025
- Helsenorge (Helsedirektoratet): Helsetjenester i hjemmet, oppdatert 15. desember 2025
- Helsenorge (Helsedirektoratet): Trygghetsalarm
