Hvordan blir du økonomisk verge for foreldrene dine?
Du sender en søknad om vergemål til Statsforvalteren der forelderen bor, med legeerklæring og helst forelderens skriftlige samtykke. Statsforvalteren avgjør om det blir vergemål, hva det skal omfatte og hvem som blir verge – og ønsker forelderen deg, er det ofte du.

Du kan ikke utnevne deg selv til verge, og det finnes heller ingen egen ordning som heter «økonomisk verge». Det du søker om, er et vergemål som omfatter økonomiske forhold. Søknaden sendes til Statsforvalteren i fylket der mor eller far bor. Statsforvalteren trenger en legeerklæring om hvorfor forelderen ikke klarer å ivareta økonomien sin selv, og forelderens skriftlige samtykke til vergemålet, til hva det skal omfatte og til hvem som skal være verge. Vergemål er et frivillig tiltak: Det kan ikke opprettes hvis det strider mot det forelderen ønsker. Blir du oppnevnt, får du en vergefullmakt som viser bank, Nav og kommune hva du kan gjøre, og du står under Statsforvalterens tilsyn så lenge vergemålet varer.
Før du søker, er det lurt å sjekke om du trenger vergemål i det hele tatt. Har forelderen skrevet en fremtidsfullmakt, går den foran. Og for de daglige regningene kan loven allerede gi deg rett til å handle – uten søknad.
Trenger dere vergemål, eller holder en enklere løsning?
Statsforvalteren nevner selv flere alternativer til vergemål. For en voksen sønn eller datter med en forelder som begynner å bli dement, er det tre som er aktuelle:
| Løsning | Hva du kan gjøre | Hvem bestemmer | Passer når |
|---|---|---|---|
| Vanlig fullmakt (f.eks. tilgang til nettbanken) | Det fullmakten sier | Forelderen, så lenge hen forstår hva det betyr | Forelderen er klar, men trenger praktisk hjelp |
| Fremtidsfullmakt | Det fullmakten sier – kan være alt fra regninger til salg av bolig | Forelderen, på forhånd | Forelderen skrev den mens hen var frisk |
| Legalfullmakt (vergemålsloven § 94) | Regninger for bolig og daglig liv, skatt, avdrag på lån som finnes | Loven | Bare enkel, løpende økonomi |
| Vergemål | Det mandatet fra Statsforvalteren sier | Statsforvalteren, i samråd med forelderen | Større avgjørelser, kontakt med det offentlige, eller ingen fullmakt finnes |
Den vanlige fullmakten har en svakhet mange ikke kjenner til: Den slutter å gjelde når forelderen ikke lenger forstår hva den innebærer. Det er derfor fremtidsfullmakten er laget, og har mor eller far fortsatt samtykkekompetanse, er det ofte bedre å hjelpe dem å skrive en slik enn å søke vergemål. Da bestemmer de selv, og du slipper Statsforvalterens forvaltning av pengene.
Legalfullmakten: det du kan gjøre uten å søke
Etter vergemålsloven § 94 kan nærstående representere et familiemedlem som på grunn av demens eller alvorlig svekket helse ikke klarer å ivareta økonomien sin. Du trenger ingen fullmakt fra forelderen. Retten gjelder disposisjoner knyttet til bolig og daglig underhold, betaling av skatt og avgifter og av lån forelderen allerede har. Statens sivilrettsforvaltning nevner også å kjøpe erstatning for ting som er slitt ut og å gi vanlige gaver til bursdag og jul.
Men rekkefølgen er fast: ektefelle eller samboer først, deretter barn, barnebarn og foreldre. Lever far og er frisk nok, er det han som har retten når mor blir dement. Barna kan bare bruke den hvis alle med høyere prioritet skriftlig har frasagt seg den. Søsken av den syke regnes ikke som nærstående etter denne regelen. Og legalfullmakten strekker ikke til for å selge boligen, flytte sparepenger, ta opp lån eller snakke med kommunen om sykehjemsplass. Da må det vanligvis vergemål til.
Slik søker du om vergemål for mor eller far
- Snakk med forelderen først. Vergemålet krever samtykke til opprettelsen, til omfanget og til hvem som skal være verge (§ 20). Kan forelderen ikke lenger danne eller uttrykke egne ønsker, skal Statsforvalteren legge til grunn den beste tolkningen av viljen hens – tidligere ønsker, verdier og hva de som kjenner hen best, mener. Samtykket gis på et eget skjema, «Samtykkeerklæring».
- Få en legeerklæring. Statsforvalteren skal ha en erklæring fra lege eller annen sakkyndig om at forelderen ikke klarer å ivareta sine interesser, og om hen forstår hva et samtykke til vergemål betyr (§ 59). Det finnes et eget skjema for legeerklæring som fastlegen fyller ut. Ta kontakt med fastlegen til forelderen i god tid.
- Send søknaden. Bruk skjemaet «Søknad om vergemål» via Altinn (lenket fra vergemal.no), eller papirskjemaet for begjæring. Ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving og søsken har rett til å begjære vergemål, og søknaden må begrunnes (§ 56). Skriv konkret hva forelderen trenger hjelp til – betale regninger, ha kontakt med Nav, selge leiligheten – og at du er villig til å være verge.
- Kartlegg behovet. Statsforvalteren bruker et skjema for å kartlegge bistandsbehovet, som avgjør hvilke oppgaver som kommer med i den digitale vergefullmakten. Jo mer presist du beskriver behovet, jo bedre treffer fullmakten.
- Samtale. Saksbehandleren skal snakke med forelderen, med mindre det er umulig (§ 59). Er du den som søker, blir du part i saken og har rett til å se dokumenter og klage på vedtak.
- Vedtak og vergeerklæring. Statsforvalteren fatter vedtak om vergemålet og fastsetter et mandat. Du bekrefter at du påtar deg oppdraget i en vergeerklæring.
Beskriv hverdagen, ikke diagnosen
Legen beskriver sykdommen. Det Statsforvalteren også trenger, er hva som faktisk går galt: purringer som hoper seg opp, ubetalt husleie, telefonselgere som har fått avtaler godkjent, et inkassobrev ingen har åpnet. Legg gjerne ved kopi av slike brev. Vergemålet skal ikke være mer omfattende enn nødvendig (§ 21), og konkrete eksempler gjør det lettere å treffe riktig omfang.
Blir det du, eller en fremmed?
Statsforvalteren avgjør hvem som oppnevnes, og vergen må være egnet og selv samtykke (§ 28). Statsforvalteren legger vekt på at vergen har orden i egen økonomi, kjenner offentlige instanser og er god til å formulere seg. Barn, foreldre, ektefelle og søsken trenger ikke legge fram politiattest. Er det uenighet i familien, kan Statsforvalteren velge en fast, profesjonell verge i stedet. Har forelderen særkullsbarn, skal de høres hvis ektefellen eller samboeren skal bli verge – og ektefellen bør ikke oppnevnes hvis noen av særkullsbarna er imot det.
Vergemål er ikke det samme som umyndiggjøring
Et vanlig vergemål er et såkalt alminnelig vergemål. Forelderen beholder sin rettslige handleevne – hen kan fortsatt bestemme over egne penger, inngå avtaler og til og med kalle tilbake noe vergen har gjort, så lenge ingen andre har fått rettigheter i mellomtiden (§ 21). Vergen skal støtte forelderen i å ta egne valg, ikke ta valgene for hen. Vergemålsmyndighetene formulerer det slik at den som har verge, er «sjef» over vergen sin.
Å frata noen den rettslige handleevnen er noe helt annet. Det kan bare tingretten bestemme (§ 68), og bare når det er nødvendig for å hindre at formuen blir vesentlig forringet eller at personen blir utnyttet økonomisk på en utilbørlig måte (§ 22). Det kan være aktuelt hvis en dement forelder gang på gang overfører penger til svindlere. Selv da kan fratakelsen begrenses til bestemte eiendeler eller handlinger.
Vergen kan ikke overstyre et nei
Har forelderen beholdt handleevnen og sier klart nei til at huset selges, kan du ikke selge det – heller ikke med vergefullmakt. Loven sier at vergen ikke kan foreta handlingen hvis den etter en samlet vurdering er i strid med personens ønsker (§ 33). Det er en vanlig kilde til frustrasjon for pårørende, men det er slik ordningen er ment å virke.
Hva gjør vergen – og hva gjør du ikke?
Innenfor mandatet kan vergen betale regninger og sette opp faste trekk, planlegge inntekter og utgifter, håndtere gjeld og kreditorer, ha kontakt med Nav, Skatteetaten og kommunen, delta i ansvarsgruppemøter og bytte fastlege for forelderen. Vergefullmakten er digital og ligger i Folkeregisteret: Siden november 2023 har banker, forsikringsselskap, Nav, Helfo, Skatteetaten og kommunene kunnet slå den opp direkte. Andre får en papirfullmakt med en kode de kan kontrollere.
Vergemålsmyndighetene er tydelige på hva som ikke er vergens jobb: handle mat, vaske, måke, reparere, kjøre til lege eller være selskap. Vergen skal sørge for at forelderen får slik hjelp – søke om hjemmetjenester, transport eller støttekontakt – men utfører det ikke selv. Gjør du det likevel som sønn eller datter, er det frivillig arbeid ved siden av vergerollen.
Dette krever Statsforvalterens samtykke
Selv med vergefullmakt må du søke Statsforvalteren om godkjenning før du (§§ 39–42):
- kjøper, selger, pantsetter eller leier ut fast eiendom eller borettslagsandel
- tar opp lån eller pantsetter noe på forelderens vegne
- selger løsøre av større verdi eller med spesiell betydning for familien, som arvesølvet eller hytteinventaret
- gir gaver utover vanlig skikk og bruk, eller større gaver selv om de følger skikk og bruk
- gir arveforskudd til barna
- gir avkall på arv eller avslår en gave av betydning
- låner ut forelderens penger til deg selv eller dine nærmeste
Arveforskudd fortjener en egen kommentar, fordi det er her familier oftest kommer på kant. Statsforvalteren godkjenner det vanligvis bare hvis mottakeren har et særlig behov, eller hvis det er dokumentert at forelderen ønsket det (§ 41). Du er dessuten inhabil til å dele ut gaver eller arveforskudd til deg selv og dine nærmeste – da oppnevnes det en midlertidig verge for den saken (§ 34). Skal forelderens bolig selges for å betale sykehjemmet, må du også søke om samtykke før salget av boligen kan gjennomføres, så legg det inn i tidsplanen.
Pengene: tre kontoer og en grense på 2G
Økonomien i et vergemål er bygd for at pengene ikke skal kunne misbrukes, også av en velmenende sønn eller datter. Vergemålsmyndighetene beskriver tre kontotyper:
- Brukskonto – disponeres av forelderen selv. Vergen har ikke tilgang og ingen rapporteringsplikt for den.
- Vergekonto – i forelderens navn, disponeres av vergen til løpende inntekter (pensjon, trygd) og utgifter (husleie, egenandeler, strøm).
- Kapitalkonto – for midler over grensen. Her har bare Statsforvalteren disposisjonsrett, og uttak må søkes om.
Grensen er to ganger folketrygdens grunnbeløp, regnet ut fra grunnbeløpet per 1. januar (vergemålsforskriften § 26). I 2026 gir det 2 × 130 160 kr = 260 320 kr. Har mor 600 000 kr på sparekontoen, skal altså det meste over grensen settes på en kapitalkonto i en av bankene Statsforvalteren har godkjent, og dere velger bank og kontotype sammen. Grensen endres når grunnbeløpet justeres, og 1. januar 2027 er det grunnbeløpet fra 1. mai 2026 (136 549 kr) som legges til grunn.
Unntaket er ektefelle eller samboer som verge. Da forvalter vergen de finansielle midlene selv, trenger færre samtykker og står ikke under det samme tilsynet (§ 44) – men salg, pantsettelse og lån krever fortsatt Statsforvalterens ja.
Rapporten hvert år – ikke et fullt regnskap
Mange tror at en verge må føre regnskap med kvitteringer for hver krone. Reglene ble endret i 2024. Nå er hovedregelen en årlig vergerapport der du bekrefter at pengene er forvaltet i tråd med lov og vedtak, og forklarer transaksjoner på vergekontoen som ikke er selvforklarende. Bankene sender selv transaksjonslistene til Statsforvalteren. Fristen er 30. april hvert år (vergemålsforskriften § 22). Kvitteringer og bilag skal ikke sendes inn, men du må ta vare på dem i tre år etter regnskapsåret.
Fullt regnskap kan Statsforvalteren pålegge i enkeltsaker, og skal gjøre det når vergemålet omfatter drift av fast eiendom, for eksempel en utleiebolig (§ 21). Ektefelle eller samboer som verge fritas normalt for rapporteringsplikten. Et voksent barn som verge for en forelder gjør det ikke.
Ved siden av vergerapporten kommer forelderens skattemelding, som vergen hjelper til med hvis det ligger i mandatet. Den følger de samme fristene som for alle andre – mer om dem i saken om hvordan du leverer skattemeldingen.
Får du betalt for å være verge for mor eller far?
Som regel ikke. Vergemålsloven § 30 sier at en verge som er barn, forelder, ektefelle eller samboer til den som har verge, bare kan få godtgjøring for arbeidet hvis særlige grunner taler for det. Statsforvalteren legger vekt på hvor omfattende og langvarig oppdraget er. Ordinære satser fra 1. januar 2025 er:
| Godtgjøring per år | Alminnelig verge | Fast verge |
|---|---|---|
| Standard | 5 000 kr | 10 000 kr |
| Særlig krevende oppdrag | 7 500 kr | 15 000 kr |
| Timesats (unntaksvis) | 200 kr | 400 kr |
Utgifter du har som verge – porto, reiser, telefon – dekkes med en fast sats på 1 000 kr i året, og mer hvis du kan dokumentere at utgiftene er vesentlig høyere. Godtgjøring og utgifter betales av forelderen selv. Har forelderen lav inntekt og en nettoformue på 50 000 kr eller mindre (75 000 kr for ektepar og samboere med felles økonomi, boligen holdes normalt utenfor), betaler Statsforvalteren (vergemålsforskriften § 19). Kravet sendes på skjema etter at arbeidet er gjort.
Når forelderen dør, slutter vergemålet
Vergemålet opphører ved dødsfallet, og vergefullmakten gjelder ikke lenger. Du har da ingen rett som verge til å betale regninger fra kontoen eller rydde i boet – det er arvingenes og eventuelt tingrettens sak. Vergerapporten for det siste året skal sendes inn senest to måneder etter at oppdraget er avsluttet. Hva som skjer videre med boet, står i sakene om hva du gjør når noen dør og om arv i Norge.
Vergemålet kan også ta slutt eller endres mens forelderen lever. Du kan be om å bli løst fra vervet med rimelig varsel, og Statsforvalteren oppnevner da en ny verge (§ 29). Forelderen kan selv be om å få en annen verge, og pårørende kan melde fra til Statsforvalteren hvis de mener vergen ikke gjør jobben.
Vanlige spørsmål
Hvor lang tid tar det å få oppnevnt verge?
Vergemålsloven setter ingen fast frist, men forvaltningsloven krever at saken avgjøres uten ugrunnet opphold. Saken går lettere når legeerklæring, samtykkeerklæring og kartleggingen av behovet er med fra starten, så Statsforvalteren slipper å etterlyse dem.
Kan jeg bli verge for mor hvis hun ikke vil?
Nei. Vergemål er frivillig, og det kan ikke opprettes hvis det strider mot ønskene hennes. Bare tingretten kan bestemme vergemål med fratakelse av rettslig handleevne, og det krever strenge vilkår.
Kan søsken dele vergeansvaret?
Ja, Statsforvalteren kan oppnevne to verger hvis det er hensiktsmessig, for eksempel én for økonomi og én for personlige forhold.
Hva koster det å søke om vergemål?
Selve søknaden til Statsforvalteren er gratis. Fastlegen kan ta betalt for legeerklæringen, og vergens godtgjøring betales som hovedregel av den som har verge.
Kan jeg bruke legalfullmakten hvis far fortsatt lever?
Bare hvis far skriftlig har frasagt seg retten, eller selv ikke kan bruke den. Ektefellen har førsteprioritet etter § 94.
Kilder
- Lovdata: Vergemålsloven (LOV-2010-03-26-9) §§ 20–22, 28–30, 33–34, 39–44, 48, 56, 59, 68 og 94, lest oktober 2026
- Lovdata: Vergemålsforskriften §§ 16–23 og 26, lest oktober 2026
- Vergemålsmyndighetene: Hva er vergens oppgaver? og Økonomi og godtgjøring, lest oktober 2026
- Vergemålsmyndighetene: Kontosystemet og Saker som krever samtykke fra statsforvalteren, lest oktober 2026
- Vergemålsmyndighetene: Skjema og Vergefullmakter, lest oktober 2026
- Statens sivilrettsforvaltning: Legalfullmakt, lest oktober 2026
- Nav: Grunnbeløpet i folketrygden, lest oktober 2026


