Hvordan får du fri rettshjelp, og hvor mye må du betale selv?

Fri rettshjelp er en statlig ordning som betaler hele eller deler av advokatutgiftene for folk med begrenset økonomi i saker av stor personlig betydning. Du søker som regel gjennom en advokat, som sender søknaden til statsforvalteren eller domstolen. I de fleste sakstypene må betalingsevnen din – inntekt pluss halvparten av formuen, regnet i grunnbeløp – være under fem G. Du betaler en egenandel på mellom 1 og 99 prosent av advokatens salær, og ingen egenandel hvis betalingsevnen er under én G. Noen saker dekkes uten at økonomien vurderes, for eksempel for voldsofre som krever erstatning fra gjerningspersonen.

Reglene ble lagt om 15. oktober 2025. Mye av det som står om inntektsgrenser og dispensasjon på eldre nettsider, gjelder derfor ikke lenger.

Fritt rettsråd og fri sakførsel – to ulike ting

Rettshjelploven skiller mellom tre former for hjelp:

• Fritt rettsråd dekker råd og bistand fra advokat utenfor domstolen – for eksempel å vurdere saken, skrive brev, forhandle eller klage på et vedtak. Forliksrådet regnes også hit (§ 10).
• Fri sakførsel dekker advokat når saken går for tingretten, lagmannsretten, Høyesterett eller Trygderetten.
• Fritak for rettsgebyr betyr at du slipper gebyret for å få saken behandlet i retten.

Hjelpen gis til privatpersoner, og ordningen er en sosial støtteordning. Den skal sikre hjelp i saker som betyr mye for livet ditt, ikke dekke alle juridiske problemer for alle med lav inntekt.

Hvilke saker dekkes?

Lovgiveren har pekt ut prioriterte saksområder. I disse kan du få fri rettshjelp hvis betalingsevnen ikke overstiger fem G (rettshjelploven §§ 11 og 16):

Uten økonomisk behovsprøving – altså uansett inntekt – gis det blant annet fritt rettsråd og fri sakførsel til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen og til den som er utsatt for tvangsekteskap. Fritt rettsråd uten behovsprøving gis også i visse utlendingssaker og barnevernssaker, til den som krever erstatning for urettmessig straffeforfølgning, og til den som vurderer å anmelde visse alvorlige straffbare forhold. Skal du anmelde noe til politiet etter vold eller overgrep, har du dessuten ofte krav på bistandsadvokat – det dekkes av straffeprosessloven, ikke av rettshjelpsordningen.

Andre saker kan bare unntaksvis få fri rettshjelp, når betalingsevnen er under fem G og særlige grunner taler for det. Det legges vekt på om saken berører deg særlig sterkt, hva du risikerer å tape, om du kan klare deg selv, styrkeforholdet mellom partene og om saken er prinsipiell. Vanlige forbrukertvister, nabokrangler og pengekrav havner sjelden her.

Betalingsevnen – slik regnes den ut

Den nye modellen bruker ett tall, betalingsevnen, i stedet for faste inntektsgrenser. Rettshjelpsforskriften (fra 15. oktober 2025) regner slik:

1. Bruttoinntekt – all skattbar inntekt før fradrag, også trygd, pensjon og kapitalinntekter. Skattefrie ytelser som sosialhjelp, bostøtte, barnetrygd og barnebidrag holdes utenfor.
2. Pluss halvparten av nettoformuen. Verdien av og gjelden på boligen du bor i holdes utenfor, og det samme gjør BSU, nødvendige hjelpemidler og personskadeerstatning for framtidig tap.
3. Del på grunnbeløpet. Ifølge Sivilrettsforvaltningens rundskriv er det gjennomsnittlig G i året før som brukes. For 2025 var det 128 116 kr.
4. Bor du med ektefelle eller samboer med felles økonomi, legges inntekt og formue sammen, og din betalingsevne settes til 0,6 ganger den samlede.
5. Trekk fra for barn under 18 år du forsørger: 0,5 G for ett barn, 0,65 G for to og 0,75 G for tre eller flere.

Tallene hentes automatisk fra siste skatteoppgjør. Har inntekten eller formuen endret seg så mye at betalingsevnen er endret med 15 prosent eller mer, kan du dokumentere det.

Tenk deg en enslig mor i Drammen med ett barn, 420 000 kr i bruttoinntekt og 60 000 kr på sparekonto. Betalingsevnen blir (420 000 + 30 000) / 128 116 = 3,51, minus 0,5 for barnet = 3,01. Hun er godt innenfor fem G.

Et par med to barn der de tjener 400 000 og 350 000 kr, får en samlet betalingsevne på 5,85. Søkeren regnes for 0,6 av det, altså 3,51, og fradraget for to barn trekker det ned til 2,86.

Egenandelen: fra 1 til 99 prosent

Får du fri rettshjelp etter behovsprøving, betaler du en egenandel av advokatens salær og reiseutgifter – ikke av merverdiavgiften. Prosenten følger en formel i rettshjelpsforskriften § 7 og øker bratt mot toppen. Har du betalingsevne under én G, betaler du ingenting (rettshjelploven § 9). Regnet ut etter formelen, for en enslig uten barn og formue:

Mora i eksemplet over betaler dermed rundt 16 prosent av advokatens salær, paret rundt 13 prosent. Egenandelen beregnes etter den offentlige salærsatsen, ikke advokatens vanlige timepris, og den regnes ut når saken er ferdig. Det finnes ikke noe øvre tak i kroner, så en lang rettssak gir høyere egenandel. Har betalingsevnen falt med 20 prosent eller mer før saken er avsluttet, kan du kreve ny beregning.

Selv med høy egenandel kan ordningen lønne seg: Advokaten kan ikke kreve mer enn den offentlige satsen for arbeid som dekkes av ordningen (rettshjelploven § 3).

Slik søker du fri rettshjelp

1. Finn en advokat som tar saker med fri rettshjelp. Advokater har plikt til å fortelle deg om ordningen hvis du kan ha rett til den (§ 2). Spør tidlig – helst i første telefon.
2. Advokaten søker digitalt i søknadsportalen for rettshjelp. Søknaden sendes automatisk til riktig instans: statsforvalteren i fylket der du bor (fritt rettsråd), domstolen som behandler saken (fri sakførsel) eller Trygderetten.
3. I prioriterte saker kan advokaten innvilge fritt rettsråd selv når det økonomiske vilkåret er oppfylt. Da går det raskere.
4. Du kan søke selv, også i portalen. Har du ikke elektronisk ID eller har andre grunner til ikke å søke digitalt, kan du sende søknaden direkte til statsforvalteren eller domstolen.

Søknaden skal beskrive kort hva saken gjelder og hva du trenger hjelp til. Skal saken for retten, må det stå hvilken domstol og hva du krever. Må saken først i forliksrådet, søker du om fri sakførsel etter at forliksrådet har behandlet den – se hvordan forliksrådet fungerer. Fri rettshjelp kan også gis etter at saken er ferdig (§ 6), men det er tryggest å søke før advokaten begynner.

Klage: Avslag fra statsforvalteren kan påklages innen 3 uker. Klagen går til Sivilrettsforvaltningen, som oppga i oktober 2026 at det tok 6–9 måneder å behandle klager. Avslag fra en domstol ankes innen én måned.

Sjekk forsikringen og gratistilbudene først

Fri rettshjelp er subsidiær (§ 5). Det betyr at den ikke dekker hjelp du kan få på andre måter – gjennom en forsikring, fagforeningen, en organisasjon du er medlem av, eller et offentlig klageorgan som er gratis å bruke.

Rettshjelpsforsikring følger ofte med innbo- eller husforsikringen. Les vilkårene: Hvilke tvister som dekkes, hvor høy egenandelen er og hva som er unntatt, står i forsikringsvilkårene. Har du forsikring som dekker saken, må du bruke den. Egenandelen til forsikringsselskapet kan likevel søkes dekket som fri rettshjelp.

Gratis tvisteløsning: I forbrukersaker mekler Forbrukerrådet gratis, se hvordan du klager til Forbrukerrådet. Husleietvister kan gå til Husleietvistutvalget. Gjelder saken gjeld, gir Nav gratis gjeldsrådgivning, og det finnes egne råd for rettighetene dine ved inkasso og for å klage på en utleggsforretning.

Studentdrevne og frivillige tiltak gir gratis juridisk veiledning, uten krav om dokumentert inntekt. Blant de største er Juss-Buss i Oslo, Jussformidlingen i Bergen, Jusshjelpa i Nord-Norge og Legal Aid Trondheim. Oslo kommune har Kontoret for fri rettshjelp. Andre retter seg mot bestemte grupper, som JURK (juridisk rådgivning for kvinner), Gatejuristen og Ung rettshjelp. Mange av dem får tilskudd fra staten gjennom ordningen for spesielle rettshjelptiltak. På søstersiden vår finner du en oversikt over de frivillige rettshjelptiltakene og hvem de hjelper.

Når du kan miste eller må betale tilbake

Bevillingen kan trekkes tilbake hvis du har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om økonomien, eller hvis økonomien din bedres vesentlig før saken er avsluttet (§ 8). Vinner du en sak som gir deg betydelige penger – for eksempel en stor personskadeerstatning – kan staten kreve utgiftene refundert, med mindre det er urimelig.

Taper du en rettssak, dekker fri sakførsel din egen advokat, men ikke nødvendigvis motpartens saksomkostninger. Spør advokaten om risikoen før saken går til retten.

Vanlige spørsmål

Hva er inntektsgrensen for fri rettshjelp i 2026?

Det finnes ikke lenger en fast inntektsgrense. Betalingsevnen din – inntekt pluss halvparten av nettoformuen, delt på G – må i de fleste saker være under fem. Ifølge Sivilrettsforvaltningens rundskriv tilsvarer det 640 580 kr for en enslig uten barn og formue.

Får jeg fri rettshjelp i en barnefordelingssak?

Ja, saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær er prioritert, og du kan få både fritt rettsråd og fri sakførsel hvis betalingsevnen er under fem G. Du betaler en egenandel etter inntekt.

Hvor mye er egenandelen for fri rettshjelp?

Mellom 1 og 99 prosent av advokatens salær etter den offentlige satsen, avhengig av betalingsevnen. Har du betalingsevne under én G, betaler du ingen egenandel.

Kan jeg få gratis advokat i en oppsigelsessak?

Arbeidstakere kan få fri rettshjelp i saker om oppsigelse og avskjed når betalingsevnen er under fem G. Er du fagorganisert, må du først undersøke om fagforeningen gir juridisk hjelp.

Hvem behandler søknad om fri rettshjelp?

Statsforvalteren behandler fritt rettsråd, domstolen behandler fri sakførsel i saker som går for retten, og Trygderetten behandler sine egne saker. Advokaten kan selv innvilge fritt rettsråd i prioriterte saker.

Kilder

• Lovdata: Rettshjelploven §§ 5, 9, 11 og 16, lest oktober 2026
• Lovdata: Forskrift til lov om fri rettshjelp (fra 15. oktober 2025) – betalingsevne og egenandel
• Sivilrettsforvaltningen: Rundskriv SRF-1/2025 om fri rettshjelp, endret 1. oktober 2026 (PDF)
• Sivilrettsforvaltningen: Kan jeg få fri rettshjelp? og Vil du klage på et vedtak om rettshjelp?, lest oktober 2026
• Nav: Grunnbeløpet i folketrygden – gjennomsnitt for 2025