Hva skjer hvis Golfstrømmen stopper?
En full stopp er lite trolig, men havstrømsystemet Golfstrømmen er en del av (AMOC), ventes å bli svakere i dette århundret. En kollaps ville gitt Nord-Europa kaldere vintre midt i den globale oppvarmingen – hvor nær vi er, er forskerne uenige om.
Golfstrømmen kommer neppe til å stoppe helt. Det forskerne diskuterer, er om det store havstrømsystemet i Atlanterhavet, kalt AMOC, kan svekkes så mye at det «vipper» over i en mye svakere tilstand. FNs klimapanel vurderte i 2021 at AMOC svært sannsynlig blir svakere i løpet av dette århundret, men at det med middels sikkerhet ikke kommer en brå kollaps før 2100. Skjer det likevel, vil Norge og resten av Nord-Europa få et kaldere og mer ustabilt klima enn vi ellers ville hatt, særlig om vinteren – samtidig som resten av kloden fortsetter å bli varmere. Studier fra 2023 til 2025 trekker i hver sin retning, så det ærlige svaret på «når?» er at ingen vet.
Golfstrømmen er ikke det som varmer norskekysten
Det første som må på plass, er navnebruken. Golfstrømmen er en smal og rask overflatestrøm som starter i Mexicogolfen, går nordover langs østkysten av USA og svinger ut over Atlanterhavet. Derfra fortsetter vannet som den nordatlantiske strømmen, og en gren av den – den norske atlanterhavsstrømmen – går nordover langs norskekysten mot Barentshavet og Polhavet. Bjerknessenteret for klimaforskning påpeker at det er disse videreføringene, ikke selve Golfstrømmen, som dominerer utenfor norskekysten. I dagligtale kaller vi likevel hele kjeden for Golfstrømmen.
AMOC står for Atlantic Meridional Overturning Circulation, på norsk omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet. Den er en stor sløyfe: varmt og salt vann går nordover i de øvre lagene, avgir varme til lufta, blir kaldere og tyngre, og strømmer til slutt sørover igjen langs bunnen. Golfstrømmen er en del av den øvre grenen. Meteorologisk institutt oppgir at vannet holder over 20 grader i Mexicogolfen og har sunket til rundt 3 grader opp mot Svalbard – den varmen er avgitt underveis, mye av den til lufta over oss.
Derfor er det AMOC forskerne følger med på, ikke Golfstrømmen i snever forstand. En del av strømmen drives av vind, som ikke forsvinner. Det som kan svikte, er den delen som drives av at vann synker i nord.
Hvorfor kan strømmen svekkes?
Motoren i omveltningen er tetthet. Kaldt vann er tyngre enn varmt, og salt vann er tyngre enn ferskt. Når det salte atlanterhavsvannet kjøles ned i nord, blir det tungt nok til å synke, og det trekker nytt varmt vann etter seg.
Global oppvarming tærer på begge deler. Varmere luft kjøler vannet mindre, og mer ferskvann fra nedbør, elver og smeltende is – ikke minst fra Grønland – gjør overflatevannet lettere. Bjerknessenteret beskriver dette som grunnen til at det er bred enighet i forskningsmiljøene om retningen: AMOC ventes å bli svakere. Hvor mye, er langt mer usikkert.
Det skumle er at systemet kan forsterke seg selv. Svekkes strømmen, frakter den også mindre salt vann nordover, så nordområdene blir enda ferskere og strømmen enda svakere. Det er dette som gjør AMOC til et mulig vippepunkt: en terskel der endringen fortsetter av seg selv. På søstersiden vår finner du en oversikt over vippepunktene i klimasystemet, der AMOC er ett av flere.
Det har skjedd før
Da jorda var på vei ut av siste istid, kom en periode med brå og kraftig avkjøling som varte i rundt 1 200 år, kalt yngre dryas. Hovedteorien, slik Meteorologisk institutt beskriver den, er at en enorm innsjø demmet opp av is i Nord-Amerika brast, og at ferskvannet la seg over Nord-Atlanteren og stengte varmen inne under overflaten. Så store isdemninger finnes ikke i dag, men forskerne følger nøye med på de voksende lommene av smeltevann inne i Grønlandsisen. Brister de og renner ut på en gang, kan det samme skje i mindre målestokk.
Hva FNs klimapanel faktisk sier
Den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC), delrapport 1 fra 2021, har tre setninger om AMOC i sammendraget for beslutningstakere som er verdt å lese nøyaktig:
- AMOC vil svært sannsynlig svekkes gjennom det 21. århundret, i alle utslippsscenarioene panelet har sett på.
- Det er høy sikkerhet for at svekkelsen kommer, men bare lav sikkerhet for hvor stor den blir.
- Det er middels sikkerhet for at det ikke kommer en brå kollaps før 2100.
Legg merke til ordvalget. Klimapanelet skriver ikke at en kollaps er «svært usannsynlig», som det ofte gjengis. Det skriver at det med middels sikkerhet ikke skjer før 2100. Det er en vurdering av hvor godt kunnskapsgrunnlaget er, og «middels» betyr at panelet ikke er veldig sikkert. Rapporten legger til at en kollaps, om den skulle skje, svært sannsynlig ville gitt brå skifter i regionale værmønstre: et tropisk regnbelte som flytter seg sørover, svakere monsuner i Afrika og Asia, og tørrere forhold i Europa.
Klimapanelets vurdering bygger i stor grad på klimamodeller, og kritikerne mener at modellene kan undervurdere hvor ustabil AMOC er. Det er bakgrunnen for studiene som har kommet etterpå.
Nye studier fra 2023 til 2025 – og hvorfor de spriker
Ingen enkeltstudie har avgjort spørsmålet. Det som har skjedd siden 2021, er at noen studier har pekt på at et vippepunkt kan være nærmere enn antatt, mens andre har funnet mekanismer som holder strømmen i gang. Her er de mest omtalte:
| Studie | Hva den fant | Det du bør vite |
|---|---|---|
| Ditlevsen og Ditlevsen, Nature Communications, juli 2023 | Statistiske varselsignaler i havtemperaturdata tydet på en kollaps rundt midten av århundret. | Det opprinnelige anslaget var 2057, med et intervall fra 2025 til 2095. Forfatterne fant senere to feil i koden og publiserte en rettelse i august 2025. Etter rettelsen er anslaget rundt 2065, med et usikkerhetsintervall fra 2037 til 2109. Metoden ble kritisert av andre forskere allerede da studien kom. |
| van Westen, Kliphuis og Dijkstra, Science Advances, februar 2024 | Første gang en avansert klimamodell ble kjørt til AMOC vippet. Forskerne utviklet et fysisk varselsignal og mente at målinger tyder på at AMOC er på vei mot vippepunktet. | Modellen ble kjørt med førindustrielt klima, uten global oppvarming, og ferskvannet ble tilført kunstig og gradvis. Temperaturfallene i studien kan derfor ikke leses som en prognose. |
| Baker mfl., Nature, februar 2025 | I 34 klimamodeller holdt AMOC seg i gang – svekket, men uten å kollapse – selv med ekstreme utslipp og store mengder ferskvann. Vind i Sørishavet driver oppstrømming som holder sirkulasjonen oppe. | Forfatterne konkluderer med at en kollaps i dette århundret er lite sannsynlig, men etterlyser bedre kunnskap om strømmene i Sørishavet og Stillehavet. Modellene er de samme som kritikerne mener kan undervurdere ustabiliteten. |
| Årthun mfl., Science Advances, 2025 | Når sjøisen i Polhavet forsvinner, dannes det mer dypvann i de nye isfrie områdene, og det har kompensert for mindre dypvannsdannelse lenger sør. | Bygger på data fra 1993 til 2020. Forskerne vet ikke hvor lenge Polhavet kan holde «hjulet i gang». |
Det er altså ikke slik at forskningen har beveget seg entydig mot alarm. Den har blitt mer delt. Et praktisk problem er at storskala målinger av AMOC først kom i gang på 2000-tallet, slik Bjerknessenteret påpeker. Tjue års målinger er kort tid for å skille en langsiktig trend fra naturlige svingninger.
Pass deg for overskrifter med årstall
Den danske studien fra 2023 oppga opprinnelig et intervall som begynte i 2025, og det var det årstallet som havnet i mange titler. Slike overskrifter bygger som regel på den nedre kanten av et usikkerhetsintervall i én studie. Et intervall som strekker seg over sytti år, er et uttrykk for hvor lite vi vet – ikke en dato.
Hva ville en kollaps bety for Norge?
Her er det viktig å skille mellom to ting: en svekkelse, som er ventet, og en kollaps, som er usikker.
En svekket AMOC: mindre oppvarming, ikke kulde
Mest sannsynlig er det at AMOC blir svakere gradvis. Klimaforsker Cecilie Mauritzen ved Meteorologisk institutt har forklart at det da er usikkert om resultatet blir et markant kaldere klima her i nord, fordi oppvarmingen fra klimagassene trekker i motsatt retning. Et like sannsynlig bilde er at oppvarmingen hos oss blir mindre enn den ellers ville vært. Bjerknessenteret legger til at ulike grener av AMOC kan utvikle seg ulikt, og at enkelte strømmer, som Norskehavsstrømmen, til og med kan bli sterkere. Fordi havet blir varmere, ventes det fortsatt mer varme inn i Norskehavet og Arktis, med mindre sjøis i Polhavet.
En kollaps: kaldere vintre, mer ustabilt vær
Skulle AMOC vippe, blir bildet et annet. I modellen til van Westen og kolleger falt februartemperaturen i Bergen med rundt 3,5 grader per tiår mens kollapsen pågikk, og flere europeiske byer fikk temperaturfall på 5 til 15 grader. Husk forbeholdet over: den modellen hadde ingen global oppvarming i bakgrunnen, så i den virkelige verden ville noe av dette blitt motvirket.
Bjerknessenterets oppsummering av konsekvensene for Nord-Europa er nøktern: kaldere vintre og endrede værmønstre, men ikke en ny istid – heller et mer komplekst og variabelt klima. I tillegg kommer:
- Nedbør: Meteorologisk institutt skriver at det vil regne mindre i Nord-Atlanteren, og klimapanelet peker på tørrere forhold i Europa.
- Havnivå: Havet kan stige ekstra mye regionalt, særlig langs Vest-Europa og østkysten av USA, med økt fare for stormflo.
- Sjøis: I van Westens modell var en stor utvidelse av sjøisen i Arktis en viktig grunn til at temperaturen falt så raskt.
Globalt ville en kollaps flytte varme fra nordlige til sørlige halvkule. Det tropiske regnbeltet ville forskyves sørover, med risiko for tørke i områder som Sahel og Amazonas og svakere monsuner i Vest-Afrika og Asia. For matproduksjon og økosystemer er dette trolig de største konsekvensene, selv om de skjer langt unna oss.
Hvor raskt ville det gå?
Filmen «The Day After Tomorrow» lot det skje på dager. Det er fiksjon. I modellstudiene skjer en kollaps over tiår, og i van Westens kjøring gikk den store omleggingen over rundt hundre modellår. Det er likevel raskt i klimasammenheng: forfatterne sammenligner en avkjøling på over 3 grader per tiår i Europa med dagens globale oppvarming på rundt 0,2 grader per tiår, og mener ingen realistiske tilpasningstiltak kan holde tritt med en så rask endring.
Klimaforsker Cecilie Mauritzen understreker også at «kollaps» ikke nødvendigvis betyr full stopp i havstrømmene. Ett scenario er at strømmen bare blir svakere. Et annet er at det varme vannet blir liggende under et lag med kaldere og ferskere vann, slik det allerede gjør i Polhavet, og da slipper ikke varmen ut i lufta selv om strømmen går.
Hva avgjør utfallet?
Både klimapanelet og Bjerknessenteret knytter risikoen til hvor mye kloden varmes opp: jo høyere temperatur, desto større er sannsynligheten for at vippepunkter som AMOC passeres. Hvor store konsekvensene blir, avhenger også av hvor mye oppvarming som har skjedd når endringene i havet kommer. Det betyr at utslippene de neste tiårene påvirker både sjansen for en kollaps og hvor hardt den treffer. Det er det nærmeste vi kommer et svar på hva som kan gjøres.
For deg som privatperson er det lite som endres i morgen. Det du faktisk kan gjøre noe med, er hvordan du står rustet mot vær som allerede skaper skader her i landet, som storm, flom og stormflo. Har du ikke tenkt gjennom om boligen er dekket ved naturskade, er det et bedre sted å begynne enn å frykte istid – sjekk om du har husforsikring som dekker naturskade. Og en nødplan for familien er nyttig uansett om krisen er et strømbrudd etter storm eller noe større. Mer om hva myndighetene anbefaler å ha hjemme, står i saken om prepping.
Lurer du på hvorfor saltinnholdet i havet betyr så mye? Det henger sammen med kretsløpet som gjør havet salt i utgangspunktet. Og kalde vintre er ikke noe nytt her til lands – strømregningen og hytta som skal klargjøres for frost er fortsatt de mest håndfaste vintersorgene for de fleste.
Vanlige spørsmål
Er Golfstrømmen i ferd med å stoppe?
Nei, det er ingen tegn til at den stopper. AMOC, systemet Golfstrømmen er en del av, ventes å svekkes i dette århundret, men om og når den eventuelt kan kollapse, er forskerne uenige om.
Hvor mye kaldere blir det i Norge hvis Golfstrømmen stopper?
Det finnes ikke ett tall. I én modellstudie uten global oppvarming falt februartemperaturen i Bergen med rundt 3,5 grader per tiår under kollapsen. Med dagens oppvarming i tillegg blir effekten mindre, og ved en gradvis svekkelse er det mest sannsynlige at oppvarmingen hos oss bare blir mindre enn ellers.
Hva er forskjellen på Golfstrømmen og AMOC?
Golfstrømmen er en smal overflatestrøm langs østkysten av USA. AMOC er hele omveltningssystemet i Atlanterhavet, med varmt vann nordover i overflaten og kaldt vann sørover i dypet. Golfstrømmen er én del av AMOC.
Blir det ny istid hvis Golfstrømmen stopper?
Nei. Selv ved en kollaps beskriver Bjerknessenteret resultatet for Nord-Europa som kaldere vintre og et mer ustabilt klima, ikke en istid. Resten av kloden ville fortsatt bli varmere.
Hva sier FNs klimapanel om Golfstrømmen?
I rapporten fra 2021 skriver klimapanelet at AMOC svært sannsynlig svekkes i dette århundret, og at det med middels sikkerhet ikke kommer en brå kollaps før 2100.
Kilder
- IPCC: Climate Change 2021: The Physical Science Basis, Summary for Policymakers, punkt C.3.4, lest oktober 2026
- Meteorologisk institutt: Hva er AMOC og hva betyr det at den kan kollapse? (14.5.2024), lest oktober 2026
- Bjerknessenteret: AMOC – Den atlantiske omveltingssirkulasjonen (oppdatert 21.5.2026), lest oktober 2026
- Bjerknessenteret: Tap av sjøis stabiliserer Golfstrømmen (11.7.2025), lest oktober 2026
- Ditlevsen, P. og Ditlevsen, S.: Warning of a forthcoming collapse of the Atlantic meridional overturning circulation, Nature Communications 14, 4254 (2023), med rettelse publisert 21.8.2025
- van Westen, R. M., Kliphuis, M. og Dijkstra, H. A.: Physics-based early warning signal shows that AMOC is on tipping course, Science Advances (2024)
- Baker, J. A. mfl.: Continued Atlantic overturning circulation even under climate extremes, Nature (2025)
