Hvordan regner du ut renters rente?
Renters rente regner du ut med formelen K = K0 · (1 + r)^n: startbeløpet ganget med 1 pluss renten, opphøyd i antall år. 100 000 kroner med 5 prosent årlig avkastning blir 162 889 kroner etter ti år og 432 194 etter tretti.

Renters rente betyr at du får rente også på rentene du allerede har fått. Formelen er K = K0 · (1 + r)n, der K0 er beløpet du starter med, r er renten per periode som desimaltall (5 prosent = 0,05) og n er antall perioder. Setter du inn 100 000 kroner til 5 prosent i året i ti år, blir regnestykket 100 000 · 1,0510 = 162 889 kroner. Uten renters rente – om du bare fikk 5 000 kroner i rente hvert år – ville du hatt 150 000. Forskjellen vokser for hvert år, og etter tretti år er beløpet 432 194 kroner mot 250 000. Det er derfor tid betyr mer enn de fleste regner med, både når du sparer og når du skylder penger.
Formelen steg for steg
Ta 100 000 kroner til 5 prosent i året. Etter første år har du 105 000. I år to får du 5 prosent av 105 000, altså 5 250 kroner, og står med 110 250. I år tre får du 5 prosent av 110 250. Hver gang ganger du med 1,05, og formelen er bare en kortere måte å skrive det på:
| År | Utregning | Beløp | Av dette rente på rente |
|---|---|---|---|
| 1 | 100 000 · 1,05 | 105 000 kr | 0 kr |
| 10 | 100 000 · 1,0510 | 162 889 kr | 12 889 kr |
| 20 | 100 000 · 1,0520 | 265 330 kr | 65 330 kr |
| 30 | 100 000 · 1,0530 | 432 194 kr | 182 194 kr |
| 40 | 100 000 · 1,0540 | 703 999 kr | 403 999 kr |
Den siste kolonnen viser det som skiller renters rente fra enkel rente. De første ti årene er effekten beskjeden. Etter førti år er rente på rente den største delen av hele beløpet.
I et regneark skriver du =100000*(1+0,05)^10, eller bruker funksjonen SLUTTVERDI (FV i engelsk Excel). På en vanlig kalkulator taster du 1,05, opphøyer i 10 med xʸ-tasten og ganger med startbeløpet.
Når renta legges til oftere enn én gang i året
Formelen fungerer for alle perioder, så lenge renten og antall perioder passer sammen. Får du renter hver måned, deler du årsrenten på 12 og ganger antall år med 12. Med 5 prosent årlig nominell rente blir det 0,4167 prosent i måneden, og etter ett år har pengene vokst med 5,12 prosent.
Det er dette som skiller nominell og effektiv rente: Den effektive renten tar med at renta legges til flere ganger i løpet av året. For sparing er forskjellen liten, men for et kredittkort med høy rente blir den merkbar.
Månedlig sparing: formelen for faste innskudd
De fleste sparer litt hver måned i stedet for å sette inn ett stort beløp. Da bruker du sluttverdiformelen for en annuitet: S = M · ((1 + i)n − 1) / i, der M er det månedlige beløpet, i er månedsrenten og n er antall måneder. Regnearket gjør jobben med =SLUTTVERDI(0,05/12;360;-1000).
Med 1 000 kroner i måneden og 5 prosent årlig avkastning, lagt til månedlig, blir resultatet slik:
| Spareperiode | Satt inn | Verdi ved slutten | Avkastning |
|---|---|---|---|
| 10 år | 120 000 kr | 155 282 kr | 35 282 kr |
| 20 år | 240 000 kr | 411 034 kr | 171 034 kr |
| 30 år | 360 000 kr | 832 259 kr | 472 259 kr |
| 40 år | 480 000 kr | 1 526 020 kr | 1 046 020 kr |
Legg merke til at innskuddene bare dobles fra 20 til 40 år, mens sluttbeløpet blir nesten fire ganger så stort. Det er tiden som gjør jobben, ikke beløpet.
Ti år tidligere start
To personer sparer 1 000 kroner i måneden med 5 prosent årlig avkastning fram til de er 67. Den ene starter som 25-åring og har 1 711 349 kroner ved 67. Den andre starter som 35-åring og har 944 783 kroner. Ti år ekstra med innskudd – 120 000 kroner – gir over 766 000 kroner mer.
Tallene er regneeksempler, ikke en prognose. Ingen kan love deg 5 prosent i året. En sparekonto gir en rente som endrer seg med rentenivået, og aksjefond kan falle kraftig i perioder og gi både mer og mindre enn dette over tid. Hvordan du kommer i gang og velger mellom sparekonto og fond, står i artikkelen om fondssparing for nybegynnere.
72-regelen: hvor lang tid tar det å doble pengene?
En enkel tommelfingerregel for hoderegning: Del 72 på renten i prosent, så får du omtrent hvor mange år det tar før beløpet er doblet.
- 6 prosent: 72 / 6 = 12 år. Nøyaktig svar etter formelen: 11,9 år.
- 3 prosent: 72 / 3 = 24 år. Nøyaktig svar: 23,4 år.
Regelen fungerer begge veier. Skylder du penger til 24 prosent rente uten å betale ned, dobles gjelden på omtrent tre år (72 / 24 = 3).
Kostnader og skatt spiser av den samme effekten
Renters rente virker på det som blir igjen etter kostnader. En årlig forvaltningskostnad trekkes fra avkastningen hvert år, og pengene som går til kostnader, får aldri vokse videre. Over lang tid blir forskjellen overraskende stor.
Tenk deg 1 000 kroner i måneden i 30 år med 6 prosent årlig avkastning før kostnader. I et fond med 0,2 prosent i årlig kostnad ender du med 966 934 kroner. Med 1,5 prosent i årlig kostnad ender du med 759 386 kroner – over 200 000 kroner mindre, for samme innskudd og samme marked. Hos Finansportalen kan du sjekke hva fondet ditt koster sammenlignet med andre.
Skatt virker på samme måte. På aksjesparekonto og ved salg av fond skattlegges gevinsten først når du tar den ut, så hele beløpet kan fortsette å vokse i mellomtiden. Renter på en vanlig sparekonto skattlegges derimot hvert år, og skatten tas av avkastningen før den rekker å forrente seg. Til pensjonssparing er det dessuten egne ordninger med skattefordel – se hvordan du sparer til pensjon.
Inflasjonen trekker motsatt vei
Prisene stiger også med renters rente. Norges Bank har et inflasjonsmål på 2 prosent, og i oktober 2026 oppga banken at prisveksten målt i KPI hadde vært 3,3 prosent de siste tolv månedene. Med 2 prosent årlig prisvekst er 100 000 kroner om 30 år verdt det samme som 55 207 kroner er i dag.
Det du egentlig bør se på, er realavkastningen: avkastningen minus prisveksten. En sparekonto med 4 prosent rente i et år med 3,3 prosent prisvekst gir deg bare litt mer kjøpekraft, og etter skatt på renteinntekten kan resultatet bli negativt. Det betyr ikke at bankkonto er feil. Til en bufferkonto og penger du trenger om noen få år, er det trygghet og tilgjengelighet som teller.
Renters rente på gjeld: når effekten jobber mot deg
Den samme matematikken gjør dyr gjeld farlig. Ta et tenkt kredittkort med 24 prosent nominell rente, som blir 2 prosent i måneden. Står det 20 000 kroner ubetalt i to år, har saldoen vokst til 32 169 kroner, og den effektive renten er 26,8 prosent.
| 20 000 kr på kredittkort, 2 % per måned | Tid til nedbetalt | Renter totalt |
|---|---|---|
| Betaler 600 kr i måneden | 56 måneder | 12 977 kr |
| Betaler 1 200 kr i måneden | 21 måneder | 3 947 kr |
Ved å doble det månedlige beløpet blir gjelden borte nesten tre år tidligere, og rentekostnaden faller med over 9 000 kroner. Det er den samme effekten som i sparetabellen, bare snudd på hodet: Jo lenger saldoen står, jo mer renter betaler du på renter. Derfor bør dyr gjeld som regel være betalt ned før du begynner å spare langsiktig – det er vanskelig å finne en investering som slår 20–30 prosent rente uten risiko. Rekkefølgen og metodene finner du i artikkelen om å betale ned gjeld raskt.
Minstebeløpet er laget for å vare
Minstebeløpet på kredittkortfakturaen er satt slik at du holder kontoen i orden, ikke slik at gjelden forsvinner. Betaler du bare det, går mesteparten til renter de første månedene. Betaler du hele fakturaen innen forfall, slipper du normalt renter helt – slik bruker du kredittkortet riktig.
Vanlige feil når folk regner selv
- Prosent i stedet for desimal. 5 prosent skal inn som 0,05. Skriver du 5, får du et tall som ikke ligner på noe.
- Årsrente med måneder. Bruker du månedlige perioder, må renten også være per måned. 5 prosent per år og 120 måneder gir et helt feil resultat.
- Glemt kostnader og skatt. En kalkulator som viser 7 prosent årlig avkastning uten kostnader, overvurderer sluttbeløpet.
- Snitt som om det var garantert. Et gjennomsnitt over mange år sier ingenting om hva som skjer de neste fem. Den som må ta ut pengene etter et fall, får ikke snittet.
Lover noen deg høy og sikker avkastning med henvisning til renters rente, er det et faresignal. Renters rente forsterker det som skjer – den skaper ikke avkastning av seg selv. Mer om forskjellen på realistiske og urealistiske løfter står i artikkelen om hvordan folk faktisk blir rike.
Vanlige spørsmål
Hva er formelen for renters rente?
K = K0 · (1 + r)^n, der K0 er startbeløpet, r er renten per periode som desimaltall og n er antall perioder. Med 100 000 kroner, 5 prosent og 10 år blir det 162 889 kroner.
Hvordan regner jeg ut renters rente i Excel?
Skriv =100000*(1+0,05)^10 for et engangsbeløp. For faste månedlige innskudd bruker du =SLUTTVERDI(0,05/12;antall måneder;-månedsbeløp).
Hva er forskjellen på enkel rente og renters rente?
Med enkel rente får du rente bare av startbeløpet. Med renters rente får du også rente av rentene som allerede er lagt til, slik at beløpet vokser raskere for hvert år.
Hvor lang tid tar det å doble pengene?
Del 72 på renten i prosent. Med 6 prosent årlig avkastning tar det omtrent 12 år, med 3 prosent omtrent 24 år.
Gjelder renters rente også på lån?
Ja. Ubetalte renter legges til gjelden, og du betaler rente av dem. Det er grunnen til at kredittkortgjeld som får stå, vokser så raskt.
Kilder
- Norges Bank: Inflasjon – inflasjonsmålet og KPI siste 12 måneder, lest oktober 2026
- Forbrukerrådet: Finansportalen – sammenlign kostnader på fond, lest oktober 2026
- Lovdata: Finansavtaleforskriften § 1-4 om beregning av effektiv rente
- Egne beregninger med formlene for sluttverdi og annuitet (alle tall i artikkelen er regneeksempler, ikke prognoser)


