Hvordan sparer du til pensjon, og hvor mye trenger du selv?
Pensjonen din har tre deler: folketrygden fra Nav, tjenestepensjon fra jobben og det du sparer selv. Start med å logge inn på Nav og Norsk Pensjon for å se hva du allerede har tjent opp – først da vet du om, og hvor mye, du bør spare ekstra.
Du sparer til pensjon på tre måter samtidig, enten du tenker over det eller ikke: Hver krone du tjener, gir opptjening i folketrygden. Arbeidsgiveren din betaler inn minst 2 prosent av lønnen til en tjenestepensjon. Og det du eventuelt sparer selv – i fond, i IPS eller ved å betale ned boliglånet – kommer i tillegg. Første steg er å finne ut hva de to første delene gir deg. Det gjør du i pensjonskalkulatoren hos Nav og på Norsk Pensjon. Ser du at pensjonen blir lavere enn du kan leve med, sparer du selv for å tette gapet.
Under forklarer vi hver del, hva som skjer når du jobber deltid eller er selvstendig, og hvordan du bruker IPS og aksjesparekonto til egen sparing.
Slik er pensjonen bygget opp
| Del | Hvem betaler | Hvor du ser den |
|---|---|---|
| Alderspensjon fra folketrygden | Staten, ut fra inntekten din gjennom livet | Din pensjon på nav.no |
| Tjenestepensjon (privat eller offentlig) | Arbeidsgiveren, som del av lønnen | Norsk Pensjon, Statens pensjonskasse eller KLP |
| AFP (hvis arbeidsgiveren har det) | Tariffbasert ordning | Nav og afp.no |
| Egen sparing | Deg selv | Banken, fondsplattformen, IPS-avtalen |
Nav skriver selv at mange opplever at pensjonen blir lavere enn de hadde trodd. Det skyldes særlig at pensjonsreformen knytter pensjonen til levealderen: Jo lengre vi lever, desto flere år skal den samme pensjonsbeholdningen fordeles på.
Folketrygden: 18,1 prosent av hver krone du tjener
For deg som er født i 1963 eller senere, legges 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten hvert år inn i en pensjonsbeholdning hos Nav. Det gjelder fra første krone og opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (G). Med grunnbeløpet på 136 549 kr fra 1. mai 2026 tilsvarer 7,1 G rundt 969 500 kr. Inntekt over taket gir ingen opptjening i folketrygden – derfor betyr tjenestepensjonen ekstra mye for dem som tjener godt.
Pensjonsgivende inntekt er mer enn lønn. Nav regner også med sykepenger, foreldrepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og personinntekt fra næring. Har du daglig omsorg for barn under seks år, eller pleier en syk eller eldre person i minst 22 timer i uka, kan du få omsorgsopptjening som tilsvarer en inntekt på 4,5 G for de årene inntekten din er lavere. For omsorg for syke og eldre må du søke selv.
Du kan tjene opp pensjon til og med året du fyller 75 år. Alderspensjonen kan tas ut fra måneden etter at du fyller 67, eller fra 62 år hvis opptjeningen din er høy nok. Tar du den ut tidlig, blir hver utbetaling lavere fordi beholdningen fordeles over flere år. Du kan jobbe ved siden av uten at pensjonen fra folketrygden blir redusert.
Pensjonsalderen er i endring
Nav opplyser at det er foreslått å heve pensjonsalderen gradvis i takt med økt levealder, slik at hvert årskull må jobbe én til to måneder lenger enn forrige for å få samme pensjon. Også den nedre grensen på 62 år skal heves. Per oktober 2026 er det ikke bestemt når endringene skal gjelde fra. Følg med på nav.no før du planlegger tidlig uttak.
Tjenestepensjon: minst 2 prosent fra arbeidsgiveren
Lov om obligatorisk tjenestepensjon pålegger de fleste private arbeidsgivere å ha en pensjonsordning. Minstekravet er at arbeidsgiveren hvert år betaler inn minst 2 prosent av lønnen opp til 12 G. Siden 2022 gjelder dette fra første lønnskrone, og alle ansatte som har fylt 13 år skal være med – også deltidsansatte med små stillinger og sesongarbeidere. Finansportalen opplyser at arbeidsgiveren kan betale inntil 7 prosent av lønnen opp til 7,1 G, og inntil 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.
Forskjellen mellom 2 og 7 prosent er stor. Med en lønn på 600 000 kr gir 2 prosent 12 000 kr i året, mens 5 prosent gir 30 000 kr. Over et yrkesliv er det en av de mest verdifulle delene av lønnen din, og det er derfor verdt å spørre om pensjonsordningen når du forhandler om ny jobb.
De fleste i privat sektor har innskuddspensjon. Siden 2021 samles den på en egen pensjonskonto, der opptjening fra nåværende og tidligere jobber ligger samlet. Du kan selv velge hvilket selskap som skal forvalte kontoen og hvilken spareprofil du vil ha. Gjør du ingenting, havner pengene i arbeidsgiverens standardprofil. Har du lang tid til pensjon, kan det lønne seg å se på om profilen har høy nok aksjeandel og lave nok gebyrer – Forbrukerrådets gebyrsjekk på Finansportalen viser forskjellene.
I offentlig sektor har du tjenestepensjon gjennom Statens pensjonskasse, KLP eller en kommunal pensjonskasse. For deg som er født i 1963 eller senere, er dette en påslagspensjon som kommer i tillegg til folketrygden.
AFP – tillegget som kan forsvinne
Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor er en livsvarig pensjon som kan tas ut fra 62 år, i tillegg til folketrygden og tjenestepensjonen. Den forutsetter at du jobber i en bedrift med tariffavtale som omfatter AFP, og at du oppfyller vilkårene i årene før du fyller 62. Bytter du til en bedrift uten AFP eller går ned i stilling sent i karrieren, kan du miste hele retten. Reglene for å jobbe deltid uten å miste AFP er strenge, og du bør sette deg inn i dem før du gjør endringer etter fylte 50.
I offentlig sektor er AFP for dem som er født i 1963 eller senere også en livsvarig ytelse.
Finn ut hva du har: to innlogginger
- Nav: Din pensjon. Logg inn på nav.no for å se pensjonsbeholdningen i folketrygden. Pensjonskalkulatoren beregner framtidig alderspensjon, AFP og tjenestepensjon fra en del leverandører, og du kan legge inn egne spareavtaler. Prøv ulike uttaksaldre – forskjellen mellom å ta ut ved 64 og 70 år er ofte stor.
- Norsk Pensjon. På norskpensjon.no ser du tjenestepensjonsavtaler fra privat sektor: egen pensjonskonto, fripoliser og pensjonskapitalbevis fra tidligere jobber, og hvilket selskap som forvalter dem.
Er du eller har du vært ansatt i offentlig sektor, finner du oversikten hos Statens pensjonskasse eller KLP. Sett av en kveld til dette. Det er det viktigste enkeltgrepet i hele pensjonsplanleggingen, og det koster ingenting.
Hvor mye bør du spare selv?
Det finnes ingen fasit, og Finansportalen sier det selv: De kan ikke gi svaret på hvor mye hver enkelt bør spare. Men du kan regne deg fram til et svar for din egen del:
- Se hva kalkulatoren hos Nav anslår at du får i samlet pensjon ved den alderen du vil slutte.
- Sammenlign med hva du trenger. Mange vil ha lavere utgifter som pensjonist – boliglånet er gjerne nedbetalt og barna har flyttet – mens andre vil reise mer. Bruk ditt eget budsjett, ikke en tommelfingerregel.
- Gapet mellom de to tallene er det du må dekke selv, enten ved å spare, ved å jobbe lenger eller ved å ta ut pensjonen senere.
Den rimeligste måten å øke pensjonen på er ofte å jobbe noen år lenger. Hvert ekstra år gir mer opptjening og færre år å fordele beholdningen på. Nav skriver at det for de aller fleste vil lønne seg å jobbe lenger.
Tidlig start betyr mer enn store beløp. Penger du setter av i 30-årene, har 30 år på å vokse; penger du setter av i 50-årene, har halve tiden. Samtidig er det ingen grunn til å presse pensjonssparing inn i et budsjett som allerede er stramt – en buffer og nedbetaling av dyr gjeld kommer først.
Kvinner, deltid og pauser fra arbeidslivet
Fordi folketrygden gir 18,1 prosent av inntekten, gir lavere inntekt lavere pensjon – krone for krone. Tenk deg to personer i samme yrke med en fulltidslønn på 600 000 kr. Den som jobber fullt, får 108 600 kr inn i pensjonsbeholdningen hos Nav det året. Den som jobber 60 prosent og tjener 360 000 kr, får 65 160 kr. Tjenestepensjonen på minst 2 prosent gir tilsvarende 12 000 kr mot 7 200 kr. Over ti år blir forskjellen i opptjening i folketrygden 434 400 kr, før regulering.
Deltid kan være riktig av mange grunner. Men det er lurt å vite hva det koster, og å snakke om det i husholdningen. For alle som er født i 1963 eller senere, gir alderspensjonen fra folketrygden ingen gjenlevenderett. Dør den ene, får den andre altså ikke høyere pensjon fra Nav av den grunn. Er dere samboere, kan dere avtale økonomisk kompensasjon for deltid i en samboeravtale, og det er også en grunn til å forstå hvordan arv fungerer mellom samboere.
Selvstendig næringsdrivende: ingen arbeidsgiver betaler for deg
Driver du enkeltpersonforetak, gir personinntekten fra næringen opptjening i folketrygden på samme måte som lønn. Men det finnes ingen arbeidsgiver som betaler tjenestepensjon. Du kan opprette en innskuddspensjonsordning for deg selv – den samles da også på en egen pensjonskonto – eller bruke IPS og annen sparing. Lav uttatt inntekt i oppstartsår gir lav opptjening i folketrygden, så pensjonsspørsmålet bør med når du planlegger hvor mye du tar ut. Det er en av tingene som er verdt å vurdere allerede når du starter firma.
Egen sparing: IPS, aksjesparekonto og boligen
IPS – individuell sparing til pensjon
Fra inntektsåret 2026 kan du sette inn inntil 25 000 kr i året i IPS og få fradrag i alminnelig inntekt. Grensen var 15 000 kr i 2025. Fradraget er verdt 22 prosent, altså inntil 5 500 kr lavere skatt i året. Pengene kan tas ut tidligst fra du er 62 år, og utbetalingen må gå over minst ti år og minst til du fyller 80. Uttakene skattlegges da som kapitalinntekt med 22 prosent, og innestående beløp er fritatt for formuesskatt.
IPS er altså utsatt skatt, ikke spart skatt – men avkastningen vokser uten løpende skatt i mange år. Den passer best for penger du er helt sikker på at du ikke trenger før pensjonsalder. Innbetalingen må være gjort innen 31. desember for å gi fradrag det året. Velg en tilbyder med lave kostnader og et bredt fond.
Aksjesparekonto
For de fleste er aksjesparekonto med et bredt indeksfond det mest fleksible stedet å spare til pensjon. Pengene er ikke bundet, og du betaler først skatt når du tar ut gevinst. Hvordan du kommer i gang, og hva kostnadene betyr over 20 år, står i svaret om hvordan du kommer i gang med fondssparing.
IPS eller ASK? Still deg ett spørsmål
Kan det tenkes at du trenger pengene før du er 62 – til en større bolig, til barna, til en periode uten inntekt? Da er aksjesparekonto bedre, selv om du går glipp av skattefradraget. IPS lønner seg først og fremst for penger du med sikkerhet kan låse inne, og for dem som betaler formuesskatt.
Boligen og gjelden
Å eie boligen når du går av med pensjon, er for mange den viktigste pensjonssparingen. Utgiftene faller kraftig når lånet er nedbetalt. Finansportalen påpeker at nedbetaling av gjeld gir en sikker avkastning lik lånerenta, og at dyr forbruksgjeld bør betales ned før du sparer i pensjonsprodukter. Skal du inn på boligmarkedet, ser du stegene i svaret om hvordan du kjøper bolig.
Vanlige spørsmål
Hvor mye får jeg i pensjon fra Nav?
Det avhenger av inntekten din gjennom hele yrkeslivet og når du tar ut pensjonen. Logg inn på Din pensjon på nav.no og bruk pensjonskalkulatoren, som også henter inn tjenestepensjon fra en del leverandører.
Hvor mye kan jeg spare i IPS i 2026?
Inntil 25 000 kr, med fradrag i alminnelig inntekt som gir inntil 5 500 kr lavere skatt. Innbetalingen må skje innen utgangen av året.
Hva er minstekravet til tjenestepensjon?
Arbeidsgiveren skal betale inn minst 2 prosent av lønnen opp til 12 G hvert år, fra første krone. Alle ansatte som har fylt 13 år skal være med i ordningen.
Hvor finner jeg pensjon fra gamle jobber?
Pensjon fra private arbeidsgivere finner du på norskpensjon.no. Innskuddspensjon samles på egen pensjonskonto. Offentlig tjenestepensjon finner du hos Statens pensjonskasse eller KLP.
Får jeg pensjon hvis jeg jobber deltid?
Ja, både folketrygd og tjenestepensjon gis fra første krone. Men opptjeningen er en prosentandel av inntekten, så deltid gir tilsvarende lavere pensjon.
Kilder
- Nav: Alderspensjon og Grunnbeløpet i folketrygden, lest oktober 2026
- Nav: Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid, lest oktober 2026
- Lovdata: Lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4 og innskuddspensjonsloven § 4-2, lest oktober 2026
- Skatteetaten: Individuell sparing til pensjon, lest oktober 2026
- Lovdata: Skatteloven § 6-47 – fradrag inntil 25 000 kr, lest oktober 2026
- Forbrukerrådet/Finansportalen: Pensjon fra jobb i privat sektor og Hva er IPS?, lest oktober 2026
- Norsk Pensjon: oversikt over tjenestepensjon fra privat sektor
