Hvordan fungerer sykmelding og egenmelding når du blir syk?

Blir du syk, melder du fra til arbeidsgiveren så tidlig som mulig. Er du borte noen få dager, kan du bruke egenmelding: Du sier fra selv, uten papir fra lege. Loven gir rett til egenmelding i opptil tre kalenderdager om gangen, og mange arbeidsplasser gir mer. Er du syk lenger, trenger du sykmelding fra lege eller en annen som har rett til å sykmelde. Arbeidsgiveren betaler sykepenger de første 16 kalenderdagene, arbeidsgiverperioden. Deretter betaler Nav, med inntil 100 prosent av lønnen opp til 6G – 819 294 kr i året fra 1. mai 2026 – i til sammen inntil 52 uker.

Under går vi gjennom reglene steg for steg, og det mange ikke vet om ferie, sykt barn, gradert sykmelding og pliktene du har underveis.

Egenmelding: hvor mange dager har du?

Egenmelding betyr at du melder fra til arbeidsgiveren om at du er syk, uten å legge fram legeerklæring (folketrygdloven § 8-23). Du kan gjøre det muntlig eller skriftlig, men arbeidsgiveren kan kreve at du bekrefter det skriftlig når du er tilbake. Det finnes ikke noe felles skjema – hver arbeidsgiver lager egne rutiner.

Minstereglene i loven (§§ 8-24 og 8-27) er:

• Du må ha jobbet hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Har arbeidsforholdet vært avbrutt i mer enn to uker, må du jobbe to nye måneder før du kan bruke egenmelding igjen. Etter foreldrepermisjon, permittering eller militærtjeneste holder det med fire uker.
• Opptil tre kalenderdager om gangen. Det er kalenderdager, ikke arbeidsdager: Syk fredag til og med søndag har brukt opp tre dager.
• Fire ganger i løpet av tolv måneder. Har du hatt minst fire fravær uten legeerklæring på tolv måneder, kan arbeidsgiveren ta fra deg retten til egenmelding. Nav oppsummerer det som at du kan bruke egenmelding opptil fire ganger i løpet av ett år.

Dette er bare et gulv. Loven lar arbeidsgiveren gi utvidet egenmelding innenfor hele arbeidsgiverperioden, etter å ha drøftet det med de tillitsvalgte. Ifølge Nav har ansatte i mange virksomheter rett til egenmelding i opptil åtte kalenderdager om gangen og 24 kalenderdager i året, uten begrensning i antall ganger. Sjekk personalhåndboka eller spør HR – reglene står sjelden i arbeidsavtalen.

Arbeidsgiveren kan også ta fra deg retten hvis det er rimelig grunn til å tro at fraværet ikke skyldes sykdom. Du skal da få uttale deg først, og beslutningen skal vurderes på nytt etter seks måneder.

Når trenger du sykmelding?

Varer sykdommen lenger enn egenmeldingsdagene dine, eller har du brukt dem opp, må du ha sykmelding. Den kan skrives av lege, tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut. Legen kan sykmelde etter en e-konsultasjon hvis du er kjent for legen og legen mener det er faglig forsvarlig, men hovedregelen er fysisk undersøkelse (§ 8-7).

Sykmeldingen gjelder fra du ble undersøkt. Den kan bare unntaksvis tilbakedateres, for eksempel hvis du var for syk til å oppsøke lege. Ring derfor legekontoret mens du fortsatt er syk – ikke dagen etter at du er tilbake på jobb. Har du ikke fastlege eller vet ikke hvem det er, kan du finne fastlegen din på helsenorge.no. Utenom åpningstid er legevakten på 116 117 – og ved akutt fare ringer du 113.

Egenmelding og sykmelding kan kombineres i samme sykefravær: Dagene du har brukt egenmelding før sykmeldingen, teller som brukte egenmeldingsdager. Du kan derimot ikke kombinere egenmelding med gradert sykmelding.

Sykmeldingen kommer digitalt til «Ditt sykefravær» på nav.no. Derfra sender du den til arbeidsgiveren, helst første fraværsdag. Arbeidsgiveren får ikke vite diagnosen din.

Arbeidsgiverperioden – de første 16 dagene

Arbeidsgiveren betaler sykepenger i opptil 16 kalenderdager (§ 8-19). Perioden starter første hele fraværsdag, dokumentert med egenmelding eller sykmelding. Blir du syk igjen før det har gått 16 dager siden forrige fravær, regnes det nye fraværet inn i samme arbeidsgiverperiode.

Lønnen i arbeidsgiverperioden beregnes ut fra snittet av de tre siste kalendermånedene. Overtid regnes ikke med, men faste tillegg for ubekvem arbeidstid gjør det. Inntektskravet på en halv G gjelder ikke i arbeidsgiverperioden.

Nekter arbeidsgiveren å betale for de første 16 dagene, kan du be Nav om å betale i stedet. Du sender da en skriftlig beskjed via nav.no med navn på arbeidsgiveren, datoen og måten du sa fra på, når du leverte sykmeldingen, og din versjon av saken.

Sykepenger fra Nav etter dag 16

Fra dag 17 er det Nav som betaler. For å ha rett må du ha jobbet i minst fire uker rett før du ble syk (§ 8-2), og inntekten må tilsvare minst en halv G i året – 68 275 kr med grunnbeløpet fra 1. mai 2026 (§ 8-3).

Sykepenger utbetales for hverdager, og dagsatsen er årsgrunnlaget delt på 260. Med 550 000 kr i årslønn blir det 2 115 kr per dag før skatt. Med 900 000 kr i årslønn treffer du taket på 3 151 kr per dag, og mister 80 706 kr i året sammenlignet med lønnen – rundt 6 700 kr i måneden. Noen arbeidsgivere betaler full lønn under sykdom og tar refusjon fra Nav opp til taket, så sjekk hva som gjelder for deg.

Etter at sykmeldingsperioden er over, må du søke om sykepenger på «Ditt sykefravær». Det gjelder også når arbeidsgiveren betaler deg lønn – søknaden er grunnlaget for at arbeidsgiveren får pengene tilbake. Fristen er som hovedregel tre måneder. Er sykmeldingen lengre enn 31 dager, deles den opp, og du får beskjed når hver del kan søkes.

Retten varer i 248 sykepengedager fra Nav i løpet av de siste tre årene (§ 8-12). Sammen med arbeidsgiverperioden blir det 52 uker, og grensen er den samme om du er helt eller delvis sykmeldt. Fravær med mindre enn 26 uker mellom legges sammen. Har du brukt opp retten, må du være helt arbeidsfør i 26 uker før du får ny rett. Er du fortsatt syk når sykepengene tar slutt, er arbeidsavklaringspenger den vanlige veien videre. På søstersiden vår kan du lese om overgangen fra sykepenger til AAP og når du bør søke – søknaden må inn før sykepengene stopper.

Gradert sykmelding og aktivitetsplikten

Du trenger ikke være helt borte. Kan du gjøre deler av jobben, skal legen vurdere gradert sykmelding (§ 8-6). Arbeidsevnen må være nedsatt med minst 20 prosent (§ 8-13). Jobber du 60 prosent og er sykmeldt 40 prosent, får du lønn for det du jobber og sykepenger for resten. I sykepengesøknaden oppgir du hvor mange timer du faktisk jobbet, så utbetalingen blir riktig.

Som sykmeldt har du også plikter. De viktigste er:

1. Medvirke til oppfølgingsplanen. Arbeidsgiveren skal lage en oppfølgingsplan sammen med deg senest når du har vært borte i fire uker (arbeidsmiljøloven § 4-6).
2. Være i arbeidsrelatert aktivitet senest innen 8 uker, med mindre medisinske grunner klart hindrer det eller det ikke lar seg gjøre på arbeidsplassen (folketrygdloven § 8-8).
3. Møte i dialogmøtene. Det første holdes av arbeidsgiveren senest innen sju uker når du er helt borte. Nav innkaller til et nytt møte senest når du har vært syk i 26 uker.
4. Si ja til behandling og tilrettelegging som er rimelig. Nekter du uten god grunn, kan sykepengene falle bort.

Aktivitetsplikten høres streng ut, men i praksis handler den om å finne ut hva du kan gjøre, ikke å presse deg tilbake for tidlig. Tilrettelegging kan være kortere dager, andre oppgaver eller hjemmekontor. Er det ryggen som gjør vondt, finnes det gode råd for å forebygge ryggsmerter ved hjemmekontor.

Ferie mens du er sykmeldt

Du kan ta ut lovbestemt ferie mens du er sykmeldt, men da får du ikke sykepenger for feriedagene – du får feriepenger som vanlig. Ferien fører du opp i søknaden om sykepenger etterpå – Nav sier uttrykkelig at du ikke skal søke på forhånd for å avvikle lovbestemt ferie. Skal du reise utenfor EU/EØS og beholde sykepengene, må du søke Nav før du reiser, og du kan få sykepenger under slike opphold i høyst fire uker i løpet av tolv måneder.

Blir du syk før ferien, kan du kreve ferien utsatt hvis du er helt arbeidsufør (ferieloven § 9). Kravet må dokumenteres med legeerklæring og settes fram senest siste arbeidsdag før ferien. Blir du helt arbeidsufør mens du er på ferie, kan du kreve like mange dager utsatt – også da med legeerklæring, og uten unødig opphold etter at du er tilbake på jobb. Hvor mange dager du har totalt, står i artikkelen om ferien du har krav på.

Sykepenger fra Nav gir feriepenger av de første 48 sykepengedagene i året. Varer sykefraværet lenger, blir feriepengene året etter lavere.

Når barnet er sykt: omsorgsdager

Er det barnet som er sykt, bruker du ikke egne egenmeldingsdager. Du har i stedet rett til omsorgsdager, og de kommer i tillegg. Ifølge Nav har hver forelder som hovedregel rett til:

• 10 dager per kalenderår med ett eller to barn
• 15 dager med tre eller flere barn
• det dobbelte – 20 og 30 dager – når du er alene om omsorgen og har søkt Nav om ekstra dager

Retten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år, og lenger hvis barnet har kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse og Nav har gitt ekstra dager. Du kan også bruke omsorgsdager når den som passer barnet til vanlig, er syk, eller når barnet skal følges til lege. Foreldre som bor sammen, kan ikke overføre dager til hverandre. Har dere nettopp fått barn, gjelder reglene om foreldrepenger så lenge permisjonen varer.

Sykmeldt og sagt opp, eller sykmeldt og vil slutte?

Arbeidsmiljøloven § 15-8 gir vern mot oppsigelse på grunn av sykdommen de første tolv månedene etter at du ble arbeidsufør. Blir du sagt opp i den perioden, regnes oppsigelsen som begrunnet i sykefraværet, med mindre arbeidsgiveren gjør det overveiende sannsynlig at grunnen er en annen. Vernet forutsetter at du har varslet om grunnen til fraværet, for eksempel med sykmeldingen. Vil du selv slutte mens du er sykmeldt, kan du det, men da mister du arbeidsgiverens oppfølging og tilrettelegging – snakk med Nav om hva det betyr for sykepengene før du bestemmer deg. Skal du likevel gå, er det de samme reglene for å skrive oppsigelse som ellers.

Langvarig sykdom er også en økonomisk påkjenning, særlig om du tjener over 6G. En bufferkonto er det som tar støyten de månedene sykepengene er lavere enn lønnen.

Vanlige spørsmål

Hvor mange egenmeldingsdager har jeg i året?

Etter loven kan du bruke egenmelding opptil tre kalenderdager om gangen, og arbeidsgiveren kan ta fra deg retten etter fire fravær uten legeerklæring på tolv måneder. Mange arbeidsplasser gir mer, for eksempel åtte dager om gangen og 24 dager i året. Sjekk med arbeidsgiveren.

Teller helgen som egenmeldingsdager?

Ja. Egenmelding regnes i kalenderdager, så en lørdag og søndag midt i fraværet teller med.

Får jeg full lønn når jeg er sykmeldt?

Arbeidstakere får 100 prosent av inntekten opp til 6G, som er 819 294 kr i året fra 1. mai 2026. Tjener du mer, får du bare full lønn hvis arbeidsgiveren betaler det overskytende.

Hvor lenge kan man være sykmeldt?

Du kan få sykepenger i til sammen 52 uker, regnet med arbeidsgiverperioden. Deretter må du være helt arbeidsfør i 26 uker før du får ny rett.

Kan jeg reise på ferie mens jeg er sykmeldt?

Ja, du kan ta ut lovbestemt ferie og føre det i søknaden om sykepenger. Reiser du utenfor EU/EØS og vil beholde sykepengene, må du søke Nav før du reiser.

Kilder

• Lovdata: Folketrygdloven §§ 8-23 til 8-27 (egenmelding), § 8-19 (arbeidsgiverperioden), § 8-8 (aktivitetsplikt) og § 8-12 (antall sykepengedager)
• Nav: Egenmelding, lest oktober 2026
• Nav: Sykepenger, lest oktober 2026
• Nav: Omsorgspenger (hjemme med sykt barn-dager), lest oktober 2026
• Nav: Grunnbeløpet i folketrygden per 1. mai 2026
• Lovdata: Arbeidsmiljøloven § 4-6 (oppfølgingsplan og dialogmøte)
• Lovdata: Ferieloven § 9 (ferie og sykdom)