Hopp til innholdet

Hvordan sjekker du rullebladet ditt?

Rullebladet heter reaksjonsregisteret, og du har rett til å få vite hva som står der om deg. Innsyn gis som hovedregel muntlig: Du møter opp hos politidistriktet ditt med legitimasjon. En politiattest er noe annet – den viser bare et utvalg av rullebladet og krever et formål med hjemmel i lov.

Politihuset på Grønland i Oslo med POLITI på betongtårnet og inngangsparti i kveldssol
Foto: Police headquarters, Grønlandsleiret 44, Oslo. Architect: Telje-Torp-Aasen. av Premeditated · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · beskåret og skalert

Du sjekker rullebladet ditt ved å be politiet om innsyn i reaksjonsregisteret, som er det offisielle navnet på det folk kaller rullebladet. Politiet skal alltid gi deg innsyn i det som står der om deg, men opplysningene gis som hovedregel muntlig (politiregisterforskriften § 44-9). I praksis betyr det at du møter opp hos politidistriktet der du bor, viser legitimasjon og sier at du vil ha innsyn i reaksjonsregisteret. Du får vanligvis ingen utskrift med deg hjem.

Det du ikke kan gjøre, er å bestille en politiattest på deg selv bare for å se hva som står. En politiattest krever et formål med hjemmel i lov, og den viser dessuten bare et utvalg av rullebladet.

Rulleblad og politiattest er ikke det samme

Forskjellen er viktig, fordi den forklarer hvorfor folk blir overrasket – i begge retninger.

  • Rullebladet (reaksjonsregisteret) er politiets register over straffer og andre reaksjoner du er ilagt for lovbrudd: dommer, vedtatte forelegg, påtaleunnlatelser, overføring til konfliktråd og lignende. Kripos er ansvarlig for registeret.
  • Politiattesten er et dokument som henter et utdrag fra registeret, etter regler som avhenger av hva attesten skal brukes til. Mye av det som står på rullebladet, kommer aldri med på en vanlig attest.

Et eksempel: En bot for et lovbrudd med strafferamme på inntil seks måneders fengsel står i reaksjonsregisteret, men vises ikke på en ordinær politiattest i det hele tatt. Et forenklet forelegg, typisk en fartsbot du vedtar på stedet, vises ikke på noen type politiattest.

Slik ber du om innsyn i rullebladet

Politiregisterloven § 49 gir deg rett til å få vite hvilke opplysninger politiet har registrert om deg, og om noe av det er utlevert til andre – til hvem og hva. For reaksjonsregisteret gjelder i tillegg forskriften § 44-9: Begjæringen skal alltid etterkommes, og opplysningene gis muntlig med mindre det er særskilte forhold.

  1. Finn ut hvor du skal møte. Politiet ber deg oppsøke ditt lokale politidistrikt. Ring gjerne politiets sentralbord på 02800 først og spør hvor og når du kan komme.
  2. Ta med gyldig legitimasjon. Pass, nasjonalt ID-kort eller førerkort. Du må kunne bevise hvem du er.
  3. Si tydelig hva du ber om: innsyn i reaksjonsregisteret om deg selv.
  4. Ta notater. Siden svaret som hovedregel gis muntlig, er det lurt å skrive ned dato for reaksjonen, hva slags reaksjon det var og hvilket straffebud den gjaldt. Det er nettopp disse opplysningene du trenger for å regne ut hva som vil stå på en framtidig attest.

Er du mellom 15 og 18 år, kan du be om innsyn selv. Foreldre eller verge kan også be om innsyn på vegne av barn under 18 år.

Husker du ikke hva du fikk?

Mange vet ikke om en gammel sak endte med forelegg, påtaleunnlatelse eller henleggelse. Det avgjør hva som kan stå på en attest. Spør om datoen og straffebudet for hver registrering, og sammenlign med fristene lenger ned. En henlagt sak er ingen reaksjon og står ikke i reaksjonsregisteret, men den kan finnes i straffesaksregisteret.

Søstersiden vår har en mer detaljert gjennomgang av innsyn i politiregisteret, blant annet om hva du gjør hvis du finner en feil.

Innsyn i anmeldelser og andre registre

Rullebladet viser bare reaksjoner. Vil du vite om du er anmeldt, eller hva politiet har registrert fordi du var fornærmet eller vitne i en sak, ligger det i straffesaksregisteret. Her er framgangsmåten annerledes:

  • Du fyller ut skjemaet «Begjæring om innsyn i politiets sentrale registre» fra politiet.no og krysser av for registrene du vil se.
  • For straffesaksregisteret må du beskrive forholdet – omtrent når og hvor, og om du var anmeldt, fornærmet eller vitne.
  • Skjemaet skal være underskrevet og ha kopi av gyldig legitimasjon. Du sender det i posten til Kripos (c/o Politiets fellestjenester, postboks 2092 Vika, 0125 Oslo), til politidistriktet som registrerte saken eller til politidistriktet der du bor.
  • Politiet skal svare innen 30 dager, og svaret sendes til folkeregistrert adresse.

Vil du se dokumentene i en konkret straffesak – avhør, anmeldelsen eller selve avgjørelsen – er det en annen sak. Da gjelder straffeprosesslovens regler, og du henvender deg til politidistriktet som behandlet saken. Har du selv anmeldt noe, får du innsyn som fornærmet etter de samme reglene.

Politiet kan nekte innsyn utenfor straffesaken når det er nødvendig av hensyn til kriminalitetsbekjempelse, nasjonal sikkerhet, gjennomføring av straff, vern av andre personer eller kontrolloppgaver (politiregisterloven § 49 fjerde ledd). Et avslag sier derfor ikke nødvendigvis noe om hva som står eller ikke står. Du kan klage innen tre uker til Politidirektoratet, og du kan be Datatilsynet kontrollere at reglene er fulgt.

Hva som vises på en ordinær politiattest – og hvor lenge

De fleste attester er ordinære. Politiregisterloven § 40 bestemmer hva som tas med og hvor lenge:

ReaksjonVises på ordinær attest i
Bot for lovbrudd med strafferamme over 6 måneders fengsel3 år fra forelegget ble vedtatt eller dommen falt
Bot for lovbrudd med strafferamme på inntil 6 månederVises ikke
Forenklet forelegg, påtaleunnlatelse, konfliktråd, tap av førerett aleneVises ikke
Betinget fengsel, og ubetinget fengsel i 6 måneder eller mindre3 år fra dommen
Ubetinget fengsel over 6 måneder, forvaring10 år fra løslatelse
Samfunnsstraff med subsidiær fengselsstraff over 6 måneder10 år fra den er gjennomført
Varig rettighetstapAlltid
Lovbrudd begått før fylte 18 år (bot, betinget fengsel, ungdomsstraff og samfunnsstraff inntil 6 måneder)2 år fra gjerningstidspunktet

Fristene regnes fram til datoen attesten utstedes, ikke datoen du søker. Har du flere dommer på ubetinget fengsel i 6 måneder eller mer, tas alle med så lenge én av dem fortsatt skal vises (§ 40 nr. 8). Les mer om forskjellen på betinget og ubetinget fengsel.

Tenk deg en person som vedtok et forelegg for tyveri 10. mars 2024. Tyveri kan straffes med fengsel i mer enn seks måneder, så boten står på en ordinær attest som utstedes til og med 9. mars 2027. Søker hen 1. mars 2027 og attesten utstedes 15. mars, er boten borte fra attesten.

Fristene gjelder bare den ordinære attesten

Krever jobben uttømmende politiattest – for eksempel for opptak til politiet eller jobb som vekter – gjelder ikke tre- og tiårsfristene. Da vises alt som står i reaksjonsregisteret, unntatt forenklede forelegg, de fleste konfliktrådssaker og visse reaksjoner for unge lovbrytere (§ 41).

De andre attesttypene

  • Uttømmende attest viser alle reaksjoner i registeret, uten tidsbegrensningene i § 40, med unntakene nevnt over.
  • Utvidet attest viser i tillegg saker som ikke er avgjort ennå – at du er siktet eller tiltalt, eller har fått et forelegg du ikke har vedtatt. Det krever egen hjemmel.
  • Barneomsorgsattest (§ 39) er for deg som skal jobbe med eller ha ansvar for barn, for eksempel i barnehage, skole, idrettslag eller som fosterforelder. Den viser bare bestemte alvorlige lovbrudd, som seksuallovbrudd, alvorlig vold og ran, men viser også siktelser og tiltaler for disse.
  • Avgrenset attest viser bare de lovbruddene som er nevnt i loven for akkurat det formålet.

Hvilken attest du skal ha, bestemmer formålet. Det er arbeidsgiveren eller organisasjonen som må vise til lovhjemmelen, og du søker digitalt på politiet.no med formålsbekreftelsen. Du må ha fylt 15 år for å få politiattest, og er du under 18, må foresatte bekrefte at de vet om søknaden.

Når forsvinner noe fra rullebladet?

Her ligger den vanligste misforståelsen: At noe ikke lenger står på attesten, betyr ikke at det er slettet. Reaksjonen ligger fortsatt i registeret. Politiregisterforskriften har egne frister for når opplysningene sperres, altså ikke lenger kan brukes på vanlig måte (§ 44-12):

  • En bot sperres etter 15 år.
  • Andre reaksjoner for lovbrudd med strafferamme på inntil 3 år sperres etter 20 år.
  • Får du en ny reaksjon i mellomtiden, begynner fristen å løpe på nytt fra den siste.

Selve slettingen skjer senest fem år etter at personen er død (§ 44-13), eller hvis du blir frifunnet etter at saken er gjenåpnet. Mener du at noe er registrert feil, kan du kreve retting etter politiregisterloven § 51. Det forutsetter at du først har fått innsyn, og at du forklarer hva som er feil.

Politiregisterloven gir deg rett til å få rettet feil, men den gir ingen tilsvarende rett til å få en riktig registrert dom eller bot fjernet før fristene. Det du selv kan påvirke, er å ikke få nye reaksjoner – for det er det som får fristene til å starte på nytt.

Bøter, gebyrer og annet som ikke står på rullebladet

Mye av det folk kaller «bot» havner aldri i reaksjonsregisteret. En parkeringsbot fra et privat selskap er et sivilt krav, og et gebyr fra en offentlig etat er ingen straff – se forskjellen på bot, gebyr og forelegg. Betalingsanmerkninger hos kredittopplysningsbyråer har heller ingenting med politiet å gjøre. Og en sak som ble henlagt, er ingen reaksjon.

Vil du se andre opplysninger som det offentlige har om deg, for eksempel i en kommunal sak, er det reglene om innsyn i offentlige dokumenter og personopplysningsloven som gjelder, ikke politiregisterloven.

Vanlige spørsmål

Kan jeg sjekke rullebladet mitt på nett?

Nei. Innsyn i reaksjonsregisteret gis som hovedregel muntlig når du møter opp hos politidistriktet med legitimasjon. Innsyn i andre registre ber du om med skjema i posten.

Kan jeg bestille politiattest på meg selv for å se hva som står?

Nei, politiattest krever et formål med hjemmel i lov. Vil du vite hva som er registrert, ber du om innsyn i stedet.

Kommer en fartsbot på rullebladet?

Et forenklet forelegg for fart vises ikke på noen politiattest. Et vanlig forelegg eller en dom for fart registreres og kan vises på en ordinær attest i tre år, fordi vegtrafikkloven har strafferamme på fengsel inntil ett år.

Hvor lenge står en bot på politiattesten?

På en ordinær attest i tre år fra forelegget ble vedtatt, hvis strafferammen er over seks måneders fengsel. På en uttømmende attest kan den stå til den sperres etter 15 år.

Kan jeg sjekke om andre har rulleblad?

Nei. Du får som hovedregel bare innsyn i opplysninger om deg selv, eller om egne barn under 18 år.

Kilder