Er det lov å filme politiet?

Ja, det er lov å filme politiet. Ingen norsk lov forbyr deg å filme uniformert politi som utfører en tjenestehandling på offentlig sted, og en dom fra Borgarting lagmannsrett, omtalt i januar 2021, slo fast at det også var lovlig å publisere en slik video på sosiale medier. Det du ikke kan, er å hindre arbeidet, nekte å følge et pålegg om å flytte deg, eller henge ut andre personer som er med på opptaket – den pågrepne, fornærmede eller vitner. Det er der folk oftest gjør feil.

Hvorfor det er lov

Utgangspunktet i norsk rett er at det som ikke er forbudt, er tillatt. Å ta bilder eller film på et offentlig sted er ikke forbudt i seg selv – det er først når opptaket brukes, deles eller tas på en bestemt måte at reglene slår inn. Offentlig sted er i straffeloven § 10 definert som et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller der allmennheten ferdes: gater, parker, kjøpesentre, stasjoner og lignende.

Polititjenestefolk i arbeid er ikke privatpersoner i den situasjonen. De utøver offentlig myndighet, ofte med makt, og det er nettopp derfor det er en allmenn interesse i å kunne dokumentere hva de gjør. Lagmannsretten la vekt på at åpenhet om politiets maktbruk bidrar til tillit og til at politiet blir holdt ansvarlig, og at et opptak av en lovlig tjenestehandling utført av en uniformert polititjenesteperson ikke er av privat karakter.

Når politiet kan be deg slutte – eller flytte deg

Politiet kan ikke forby deg å filme bare fordi de ikke liker det. Men de kan gi deg pålegg som gjør filmingen vanskeligere, og dem må du følge.

Politiloven § 7 gir politiet rett til å gripe inn for å stanse forstyrrelser av ro og orden, ivareta sikkerheten til folk og avverge lovbrudd. I slike situasjoner kan de blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder og bortvise personer. Står du for nær et pågående oppdrag, står i veien for en ambulanse eller trekker til deg en folkemengde, kan du få beskjed om å trekke deg tilbake eller forlate stedet.

Etter politiloven § 5 plikter du å rette deg «straks» etter slike pålegg. Å la være kan straffes med bot eller fengsel inntil tre måneder (§ 30). Det er altså ikke filmingen, men ulydigheten, som blir straffbar. Den praktiske løsningen er nesten alltid den samme: Gå dit du blir bedt om, og film derfra. Et zoomet opptak fra 15 meters avstand dokumenterer like godt som et fra to meter, og det holder deg unna både straffesak og diskusjon.

Hindring og forulemping

Straffeloven § 156 rammer den som hindrer en offentlig tjenestemann i å utføre en tjenestehandling, for eksempel ved å nekte adgang til steder der vedkommende har rett til å være. Strafferammen er bot eller fengsel inntil seks måneder. Andre ledd gjelder den som forulemper en tjenestemann med skjellsord eller annen utilbørlig atferd under tjenesten, og det straffes med bot. Å stå stille og filme er ingen av delene. Det er det du gjør i tillegg, som kan bli straffbart.

Er det vold, trusler eller annen rettsstridig adferd for å påvirke eller hindre en tjenestehandling, er man over i straffeloven § 155, med en strafferamme på inntil tre år.

Kan politiet ta telefonen din?

Politiet kan ikke ta mobilen din bare fordi du har filmet dem. Men har opptaket ditt betydning som bevis i en straffesak, kan telefonen beslaglegges etter straffeprosessloven § 203 – på samme måte som andre bevis. Det kan for eksempel gjelde en video av en voldshendelse som politiet etterforsker. Du har da rett til å kreve at retten avgjør om beslaget skal opprettholdes (§ 208), og politiet skal opplyse deg om den retten.

Ofte er det enklere å tilby opptaket frivillig. Har du filmet noe som kan være viktig for en sak – i begge retninger – kan du sende det til politiet eller gi det til den som er involvert. Er det noe du mener politiet bør etterforske, kan du anmelde det til politiet og legge ved filmen.

Å publisere: politiet er én ting, de andre i bildet er noe annet

Åndsverkloven § 104 sier at fotografi som avbilder en person, ikke kan vises offentlig uten samtykke. Unntakene er blant annet når avbildningen har aktuell og allmenn interesse, og når bildet viser forsamlinger eller hendelser av allmenn interesse. Politiets tjenesteutøvelse faller ifølge lagmannsretten i utgangspunktet inn under det første unntaket.

Den som blir pågrepet, har derimot ingen slik plikt til å finne seg i å bli eksponert. Det samme gjelder den skadde på bakken, et barn som blir hentet, eller en forbipasserende som står og ser på. Å legge ut en video der en pågrepet person er tydelig gjenkjennelig, kan krenke privatlivets fred (straffeloven § 267). Viser opptaket noen i en svært sårbar situasjon – for eksempel en som utsettes for vold eller ydmykelse, eller er tydelig syk eller ruset – kan deling rammes av straffeloven § 267 a om deling av krenkende bilder, med bot eller fengsel inntil ett år. Datatilsynet minner om at det heller ikke er god nok grunn til å publisere at opptaket viser en kriminell handling: Lovbrudd skal overleveres til politiet, ikke avgjøres i kommentarfeltet.

Reglene for å legge ut bilder av andre på nett gjelder fullt ut for alle i bildet som ikke er polititjenestefolk i arbeid.

Personvernreglene og husholdningsunntaket

Filmer du for deg selv og viser det til familien, gjelder ikke personopplysningsloven – den unntar behandling som skjer som ledd i rent personlige eller familiemessige aktiviteter. Legger du videoen ut åpent på nett, er du ikke lenger innenfor det unntaket. Personopplysningsloven § 3 gjør unntak for journalistiske formål og andre ytringer så langt det er nødvendig av hensyn til ytringsfriheten, og et opptak som dokumenterer maktbruk, kan ofte falle inn der. Men vurderingen skal ta hensyn til hvilke konsekvenser publiseringen får for den som blir vist, og om vedkommende har et særlig behov for vern.

Hva med drone, bodycam eller direktesending?

Direktesending fra mobilen følger de samme reglene som publisering: Datatilsynet skriver at kravet om samtykke for portrettbilder også gjelder direktestreaming, selv om ingenting lagres. Politiet i arbeid kan du sende direkte, men det er vanskeligere å skjerme andre når ingenting kan redigeres. Tenk på det før du trykker «live».

Drone har egne regler for hvor og hvor nær folk du kan fly, og ved politiaksjoner, brann og ulykker kan luftrommet være stengt. Sjekk reglene for å fly drone i Norge før du sender den opp i nærheten av en pågående hendelse.

Når du mener politiet har gjort noe galt

En video er ofte det beste beviset du kan ha – men den gjør mest nytte hos dem som kan gjøre noe med saken. Et innlegg i sosiale medier fører sjelden til noe formelt.

• Kritikkverdig opptreden, for eksempel uhøflighet eller dårlig behandling: Send en klage til politidistriktet der det skjedde.
• Mulig straffbare handlinger fra politiet, for eksempel unødvendig maktbruk: Anmeld til Spesialenheten for politisaker, skriftlig eller på telefon. Legg ved videoen og en beskrivelse av tid og sted.
• Bot eller forelegg etter situasjonen: Du kan nekte å vedta et forelegg, og da må påtalemyndigheten ta saken til retten. Se forskjellen på bot, gebyr og forelegg.

Spesialenhetens avgjørelser kan påklages innen tre uker, og klagen behandles som hovedregel av Riksadvokaten. Har saken blitt alvorlig og du trenger advokat, kan du sjekke om du har rett til fri rettshjelp.

Gjelder det andre situasjoner der politiet kontrollerer folk på offentlig sted, er det greit å vite hva som er lov fra før – for eksempel om å gå med kniv eller drikke alkohol ute.

Vanlige spørsmål

Kan politiet kreve at jeg sletter videoen?

Politiet kan gi deg pålegg om å flytte deg, og de kan beslaglegge telefonen hvis opptaket kan være bevis i en straffesak. Et lovlig opptak tatt fra offentlig sted gjør deg ikke straffbar i seg selv. Blir telefonen beslaglagt, kan du kreve at retten vurderer beslaget.

Er det lov å legge ut video av politiet på TikTok eller Facebook?

Borgarting lagmannsrett har lagt til grunn at video av politiet i tjeneste som regel har aktuell og allmenn interesse og kan publiseres uten samtykke. Andre personer i videoen, som den pågrepne eller vitner, har krav på vern, så de bør gjøres ugjenkjennelige.

Må jeg oppgi navnet mitt hvis politiet spør?

Politiet kan innbringe den som ikke oppgir navn, fødselsdato, stilling og bopel når politiet forlanger det (politiloven § 8). Gi opplysningene, og film gjerne videre.

Er det lov å filme politiet inne på en privat eiendom?

Eieren av stedet bestemmer hvem som får være der. I en butikk eller på et utested kan du bli bedt om å gå, og da må du gjøre det. Fra offentlig sted utenfor kan du som utgangspunkt filme det som skjer.

Kilder

• Lovdata: Politiloven § 5, § 7, § 8 og § 30, lest oktober 2026
• Lovdata: Straffeloven § 156, § 155, § 10, § 205, § 267 og § 267 a, lest oktober 2026
• Lovdata: Åndsverkloven § 104 – Retten til eget bilde, lest oktober 2026
• Lovdata: Personopplysningsloven § 3 og straffeprosessloven § 203 og § 208, lest oktober 2026
• Datatilsynet: Deling av bilder og Om personopplysningsloven og når den gjelder, lest oktober 2026
• Spesialenheten for politisaker: Informasjon om anmeldelse og klage på politiet, lest oktober 2026
• Dagbladet: Borgarting lagmannsrett: – Lov å ta video og publisere, 9. januar 2021