Hvordan deler du opp restskatten?

Restskatten er allerede delt i to når du får den: Er beløpet 1 000 kr eller mer, sender Skatteetaten to fakturaer med like store beløp. Trenger du å fordele den over lengre tid, søker du om betalingsavtale ved å logge inn på skatteetaten.no. For privatpersoner gjelder det som hovedregel når de forfalte kravene til sammen er under 100 000 kr, kan betales ned innen 12 måneder og du betaler minst 500 kr i måneden. Avtalen er ikke gratis – det løper forsinkelsesrenter fra forfallsdatoen, 12,25 prosent i året fra 1. juli 2026. Og Skatteetaten stanser ikke innkrevingen mens søknaden behandles, så søk før fristen, ikke etter.

Fristene: når må restskatten betales?

Fristen avhenger av når du fikk skatteoppgjøret, og av hvor stor restskatten er.

Faller fristen på en lørdag eller søndag, kan du betale mandagen etter. Restskatt under 100 kr, inkludert renter, trenger du ikke betale.

Fikk du skatteoppgjøret sent – noen får det først utover høsten – flytter fristene seg tilsvarende. Får du for eksempel oppgjøret 6. oktober 2026, er fristen for første faktura tirsdag 27. oktober og for den andre tirsdag 1. desember. Når du fikk oppgjøret, og hvorfor noen må vente lenger enn andre, står i svaret om når skatteoppgjøret kommer.

Betalingsavtale: vilkårene

Skatteetaten skiller mellom å dele opp kravet og å utsette det. De anbefaler selv å dele opp heller enn å utsette. Begge deler har faste kriterier for privatpersoner:

Søknaden må omfatte alle skatte- og avgiftskrav som har forfalt – og også forfalte tilbakebetalingskrav fra Nav, hvis du har det. Du kan altså ikke søke avtale for restskatten og la et tilbakebetalingskrav på sykepenger ligge.

Oppfyller du ikke kriteriene, kan Skatteetaten unntaksvis gi avtale likevel, men da må avtalen gi like god eller bedre dekning enn tvangsinnkreving, og den må ikke virke støtende eller svekke betalingsmoralen. Det er Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten som vurderer dette. Regn med at det skal mer til, og at du må dokumentere økonomien grundigere.

Slik søker du, steg for steg

1. Finn ut hva du skylder. Logg inn på skatteetaten.no og se kravoversikten. Ta med alle forfalte krav, også eventuelle krav fra Nav.
2. Lag en oversikt over husstandens økonomi. Skatteetaten krever en oversikt over inntekter og utgifter, og at du dokumenterer utgiftene. Lønnsslipp, husleiekontrakt eller låneoversikt og faste regninger er et godt utgangspunkt.
3. Foreslå en plan. Søknaden skal inneholde et konkret betalingstilbud eller en nedbetalingsplan – for eksempel 1 500 kr i måneden fra 20. november. Vær realistisk: Du får ikke ny avtale for samme krav, så en plan du ikke klarer å holde, er verre enn en litt lengre plan som holder.
4. Forklar hvorfor. Skriv kort hvorfor du ikke kan betale i tide – sykdom, inntektsfall, uventede utgifter eller at restskatten kom som en overraskelse.
5. Send søknaden. Logg inn og velg Søk om betalingsavtale. Kan du ikke søke digitalt, finnes papirskjemaet RF-1530, som sendes til Skatteetaten, Postboks 9200 Grønland, 0134 Oslo. Det tar lengre tid.
6. Betal det du kan mens du venter. Innkrevingen stopper ikke mens søknaden behandles, og rentene løper. Alt du betaler inn, reduserer kravet.

Jeg søker om å dele opp restskatten for inntektsåret 2025 på 14 600 kr. Jeg har vært sykmeldt siden juni og har fått redusert inntekt, og jeg klarer ikke å betale hele beløpet innen fristen. Jeg foreslår å betale 1 500 kr i måneden fra 20. november 2026 til kravet med renter er nedbetalt. Oversikt over inntekter og utgifter med dokumentasjon er vedlagt.

Hva koster det å dele opp?

To ulike renter er i spill, og det er lett å blande dem.

Rente på restskatten. Den kommer uansett, fordi restskatten egentlig skulle vært betalt i inntektsåret. For restskatt for inntektsåret 2025 er renten 3,12 prosent, regnet fra 1. juli 2025 til fristen på første faktura. Skatteetatens eget eksempel: 10 000 kr i restskatt med frist 20. august gir 356 kr i renter. Denne renten slipper du bare ved å betale inn før 31. mai året etter inntektsåret.

Forsinkelsesrenter. Disse kommer i tillegg når du betaler etter fristen – også når du har betalingsavtale. Satsen fastsettes av Finansdepartementet hvert halvår og er 12,25 prosent fra 1. juli 2026 (12 prosent første halvår 2026). Skatteetatens eksempel: 10 000 kr betalt ti dager for sent gir 35 kr i forsinkelsesrenter.

Et regneeksempel: Du skylder 20 000 kr som har forfalt, og betaler ned 2 000 kr i måneden i ti måneder. Med 12,25 prosent blir forsinkelsesrentene til sammen rundt 1 100 kr, fordi saldoen synker hver måned. Det er mer enn en sparekonto gir, men en avtale holder deg unna tvangsinnkreving og betalingsanmerkning. Du kan regne ut nøyaktig beløp med Finanstilsynets kalkulator for forsinkelsesrente.

Hva skjer hvis du ikke betaler?

Restskatt er et krav fra staten, og Skatteetaten kan kreve den inn selv. De trenger ikke gå via forliksrådet eller namsfogden slik en vanlig kreditor må. Dette er virkemidlene:

• Forsinkelsesrenter fra dagen etter fristen, på hele beløpet hvis du har latt første faktura gå.
• Motregning. Penger du har til gode hos det offentlige – for eksempel skatt til gode neste år – kan brukes til å dekke kravet. Det kan skje selv om du har betalingsavtale eller trekk. Klage på motregning mellom krav av samme type, som restskatt mot skatt til gode, fører ikke fram.
• Varsel om utlegg. Skatteetaten undersøker hva du eier og hva du tjener. Du kan stoppe utlegget ved å betale hele kravet med renter og omkostninger før beslutningen tas. Når du har fått varsel, oppfyller du ikke lenger vilkårene for vanlig betalingsavtale.
• Trekk i lønn, pensjon eller ytelser fra Nav (utleggstrekk). Arbeidsgiveren eller Nav trekker et fast beløp hver måned uten ditt samtykke. Husstanden skal ha nok igjen til livsopphold, men forbrukslån og studielån regnes ikke som nødvendige utgifter.
• Utleggspant i bolig, bil, bankkonto eller verdipapirer. Pant i en bankkonto betyr at beløpet sperres. Skatteetaten kan be om tvangssalg av det som er pantsatt.
• Betalingsanmerkning. Beslutning om utlegg kan gi anmerkning, enten det ender med trekk, pant eller at ingenting blir funnet. Den gjør det vanskelig å få lån og kreditt, og slettes først når kravet er betalt – se hvordan du blir kvitt en betalingsanmerkning.

Én konsekvens er lite kjent: Har du ikke betalt restskatten etter tre år, kan den pensjonsgivende inntekten din bli redusert, ifølge Skatteetaten. Ubetalt skatt kan altså gi lavere pensjon senere. Hvordan du ser hva du har tjent opp, står i svaret om hvordan du sjekker pensjonen din.

Ektefelle eller samboer hefter ikke for din skatt. Skatteetaten tar ikke trekk i partnerens lønn, og tar bare pant i din andel av en felles bolig. Men delvis pant i boligen kan gjøre refinansiering vanskeligere for dere begge. Er trekket blitt for høyt, kan du søke om å få det endret eller stanset, og du kan klage på beslutningen om utlegg innen fristen som står i brevet.

Når restskatten er bare én av flere regninger

Skylder du mye også til andre, er en betalingsavtale med Skatteetaten sjelden nok alene. Nav tilbyr gratis økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning, og et første steg er å få oversikt over gjelden. Er gjelden større enn du kan betale innen rimelig tid, kan gjeldsordning hos namsfogden være løsningen. Skatteetaten har i tillegg Skattehjelpen, en enhet som hjelper skattepliktige i en særlig vanskelig livssituasjon. Hva som skjer når private kreditorer går til inkasso, står i svaret om hva som skjer hvis du ikke betaler gjeld.

Slik unngår du restskatt neste år

Restskatt betyr nesten alltid at skattekortet bygde på feil tall. Skatteetaten lister typiske årsaker: lavere renteutgifter enn kortet regnet med, flere arbeidsgivere som alle har brukt tabelltrekk, prosentkort med for lav sats når inntekten steg, feil fordeling av felles lån og endringer i livssituasjonen – for eksempel at barnet sluttet i barnehagen eller at du fikk kortere reisevei. Går du over til pensjon midt i året, bommer kortet lett; se hvordan pensjon skattlegges.

Sjekk skattekortet med en gang du får det i desember, og igjen når noe endrer seg. Endrer du det etter at første lønn i januar er rapportert, får du prosentkort, og da må du selv passe på at inntekten i kortet stemmer gjennom året. Fremgangsmåten står i svaret om hvordan du endrer skattetrekket. Ser du allerede i skattemeldingen at det blir restskatt, kan du betale inn før 31. mai og slippe renter helt – gå gjennom skattemeldingen tidlig, så har du tid.

Vanlige spørsmål

Kan jeg betale restskatten i flere avdrag?

Ja. Restskatt på 1 000 kr eller mer deles automatisk i to fakturaer. Trenger du lengre tid, kan du søke om betalingsavtale med minst 500 kr i måneden over inntil 12 måneder, hvis kravene er under 100 000 kr.

Hva er renten på betalingsavtale med Skatteetaten?

Det løper forsinkelsesrenter fra forfallsdatoen. Satsen er 12,25 prosent fra 1. juli 2026 og fastsettes hvert halvår.

Hva skjer hvis jeg ikke betaler første faktura?

Da forfaller hele restskatten med en gang, også beløpet på den andre fakturaen, og du får forsinkelsesrenter på alt.

Kan Skatteetaten trekke restskatt i lønnen?

Ja. Skatteetaten kan pålegge arbeidsgiveren eller Nav å trekke et fast beløp hver måned, uten at det går via namsfogden. Du skal ha nok igjen til nødvendig livsopphold.

Stopper innkrevingen når jeg har søkt om betalingsavtale?

Nei. Skatteetaten stanser ikke innkrevingen mens søknaden behandles, og forsinkelsesrentene løper. Søk derfor før fristen.

Kilder

• Skatteetaten: Restskatt – må betale penger – frister, renter og konsekvenser, lest oktober 2026
• Skatteetaten: Betalingsavtale for skatte- og avgiftskrav, lest oktober 2026
• Skatteetaten: Forsinkelsesrenter, lest oktober 2026
• Skatteetaten: Beslutning om utlegg og Hvordan beregner vi trekk i lønn eller ytelse, lest oktober 2026
• Skatteetaten: Motregning, lest oktober 2026
• Finanstilsynet: Forsinkelsesrente