Hvordan får du D-nummer i Norge?
Du kan ikke søke om D-nummer selv. Det bestilles av den som trenger det – oftest Skatteetaten når du søker skattekort, ellers Nav, banken eller Brønnøysundregistrene – og du må som regel møte til ID-kontroll på et skattekontor.

Du får D-nummer ved at noen bestiller det til deg. Skatteetaten er tydelig på at du ikke kan søke om D-nummer på egen hånd. Nummeret blir tildelt når en virksomhet eller myndighet trenger å registrere deg med et norsk identitetsnummer – i praksis oftest Skatteetaten når du søker om skattekort for å jobbe i Norge. Da må du som regel vise passet eller det nasjonale ID-kortet ditt ved personlig oppmøte på et av skattekontorene som gjør ID-kontroll. Skal du bo i Norge i minst seks måneder, er det derimot fødselsnummer du skal ha, og da melder du flytting i stedet.
Hva er forskjellen på D-nummer og fødselsnummer?
Begge er elleve sifre lange identitetsnumre i Folkeregisteret, og begge kan brukes til mye av det samme: skattekort, bankkonto, lønn og innlogging i offentlige tjenester. Forskjellen ligger i hvem som får hva.
| Fødselsnummer | D-nummer | |
|---|---|---|
| Hvem får det | Alle født i Norge, alle som blir registrert bosatt, og norske statsborgere i utlandet som trenger det for å få pass | Bare utenlandske statsborgere som ikke skal ha fødselsnummer |
| Typisk situasjon | Du flytter til Norge for minst seks måneder | Du jobber her noen måneder, sitter i styret i et norsk selskap, eier bolig her eller er asylsøker |
| Hvordan det tildeles | Folkeregisteret avgjør etter fødselsmelding eller flyttemelding | En virksomhet eller myndighet bestiller (rekvirerer) det |
| De seks første sifrene | Fødselsdatoen | Fødselsdatoen, men det første sifferet er lagt til fire |
| Status over tid | Følger deg hele livet | Blir «inaktivt» fem år etter tildelingen |
Den siste raden i tabellen er grunnen til at du kjenner igjen et D-nummer med en gang. Er du født 1. januar 1985, begynner et fødselsnummer med 010185, mens D-nummeret begynner med 410185. Regelen står i folkeregisterloven § 2-2. Det kan også forklare hvorfor enkelte nettskjemaer avviser D-nummeret ditt: De tolker 41. januar som en ugyldig dato. Får du slike feil, er det skjemaet som er problemet, ikke nummeret.
Fødselsnummeret og alt som henger ved det er tema i artikkelen om hvem som eier fødselsnummeret.
Hvem kan bestille D-nummer til deg?
Det er bare bestemte etater og virksomheter som kan rekvirere D-nummer, og de gjør det når de trenger deg i sine systemer. Skatteetaten lister opp disse:
- Skatteetaten – når du skal betale skatt til Norge, for eksempel fordi du skal jobbe her.
- Nav – for arbeidssøkere fra EØS og for deg som skal motta trygdeytelser.
- Banker, finansinstitusjoner og forsikringsselskaper – når du skal bli kunde, for eksempel åpne en konto.
- Verdipapirsentralen – når du skal opprette en VPS-konto.
- Brønnøysundregistrene – når du skal registreres med en rolle i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret, eller i Løsøreregisteret.
- Kartverket – ved tinglysing av fast eiendom, for eksempel når du kjøper hytte i Norge.
- Helfo – for asylsøkere og Nato-personell som skal ha fastlege.
- UDI, politiets utlendingsenhet og Utlendingsnemnda – for asylsøkere og andre med gyldig oppholdstillatelse.
- Utenriksdepartementet – for ambassadepersonell og ansatte i internasjonale organisasjoner med sete i Norge.
Merk at arbeidsgiveren din ikke står på lista. Arbeidsgiveren kan likevel sette i gang prosessen ved å søke om skattekort på vegne av deg, og da er det Skatteetaten som bestiller D-nummeret.
Ett nummer – ikke ett per etat
Du får bare ett D-nummer. Har du fått det via en bank for noen år siden, er det samme nummer som skal brukes på skattekortet nå. Oppgi det når du søker, så unngår du at saken stopper opp fordi noen prøver å tildele deg et nytt.
Den vanligste veien: skattekort for å jobbe i Norge
De fleste som trenger D-nummer, skal jobbe i Norge en periode. Da må du ha både skattekort og norsk identitetsnummer, og de to henger sammen: Søker du om skattekort uten å ha identitetsnummer fra før, bestiller Skatteetaten D-nummeret for deg i samme sak. Du har tre måter å gjøre det på:
- Møt opp til ID-kontroll med ferdig utfylt skjema. Har du ikke fødselsnummer eller D-nummer, må du bestille time til ID-kontroll på skatteetaten.no og ta med skjemaet RF-1209 (søknad om skattekort for utenlandsk arbeidstaker) ferdig utfylt.
- La arbeidsgiveren søke for deg. Arbeidsgiveren kan sende inn søknad på skjemaet RF-1355 i Skatteetatens søknadsportal, med kopi av passet ditt og arbeidskontrakt eller skriftlig arbeidstilbud. ID-kontrollen må du likevel gjennomføre selv før skattekortet blir utstedt.
- Logg inn selv. Har du allerede D-nummer og elektronisk ID, kan du søke om skattekort direkte på skatteetaten.no. Har du nummer, men ikke elektronisk ID, kan du sende RF-1209 i posten til Skatteetaten.
Skattekortet er normalt klart innen fem virkedager etter at søknaden og ID-kontrollen er på plass, og arbeidsgiveren henter det elektronisk. Har du arbeidstillatelse, kan du begynne å jobbe mens du venter, men da skal arbeidsgiveren trekke 50 prosent i skatt.
Bestill timen før du reiser
Det er ID-kontrollen som oftest forsinker alt. Ventetiden for time kan variere mellom kontorene, og bare noen skattekontor gjør ID-kontroll – Skatteetaten oppgir 42 per oktober 2026. Bestill time så snart du har jobbtilbudet, og ha RF-1209 ferdig utfylt når du kommer. Ellers kan de første lønningene gå med halvparten trukket i skatt.
Kildeskatt eller vanlig skatt?
Som ny utenlandsk arbeidstaker blir du som regel automatisk med i ordningen kildeskatt på lønn. Da trekkes en fast skatt på 25 prosent av lønnen i 2026 (17,4 prosent hvis du er fritatt for trygdeavgift), og du slipper skattemelding og skatteoppgjør. Ordningen gjelder bare hvis du tjener under 725 050 kroner i 2026, og du kan ikke trekke fra noe – heller ikke pendlerutgifter og renter.
Ordningen er frivillig. Har du store fradrag, eller tjener du lite, kan vanlige skatteregler gi lavere skatt. Skatteetatens skattekalkulator sammenligner de to ordningene for 2024–2026. Velger du deg ut, får du skattemelding året etter, og da gjelder det samme som for alle andre som skal levere skattemeldingen. Du kan melde deg ut når du søker, når du møter til ID-kontroll eller senere – men du kan ikke melde deg inn igjen for samme år. Må trekket justeres underveis, fungerer det på samme måte som når du endrer skattetrekket på et vanlig skattekort.
Slik foregår ID-kontrollen
ID-kontroll betyr at du møter personlig på et skattekontor og viser fram original legitimasjon. Hva som godtas, avhenger av statsborgerskapet ditt:
| Du er | Legitimasjon som godtas |
|---|---|
| Nordisk borger | Pass eller nasjonalt ID-kort med bilde, statsborgerskap og kjønn |
| Borger av et EU-, EØS- eller EFTA-land | Pass eller nasjonalt ID-kort med bilde, statsborgerskap og kjønn |
| Borger av et land utenfor EU/EØS/EFTA | Pass |
| Asylsøker, flyktning eller andre som ikke kan få pass fra hjemlandet | Blant annet norsk oppholdskort, reisebevis for flyktninger eller asylsøkerbevis med utskrift fra UDI |
Etter kontrollen blir identiteten din registrert som «kontrollert» i Folkeregisteret. Det høres ut som en formalitet, men det er den statusen banker og andre virksomheter ser etter. Skatteetaten skriver at det er virksomheten som tilbyr en tjeneste, som bestemmer om identiteten din må være kontrollert for at du skal få den. Har du fått D-nummer uten oppmøte, kan du derfor møte veggen senere, for eksempel i banken.
Når holder det med bekreftet kopi?
Mange rekvirenter ber deg sende en bekreftet kopi av passet eller ID-kortet i stedet for å møte. Kravene er strenge: Kopien skal være i farge, vise både for- og bakside, ikke være eldre enn tre måneder og sendes i posten. Den må være bekreftet med signatur, stempel og dato av en objektiv tredjepart som har sett originalen – for eksempel en notarius publicus, en norsk ambassade, politiet, Nav, en kommune, en norsk bank, en advokat eller en statsautorisert revisor. En kopi bekreftet av en venn eller kollega holder ikke.
Kan du få BankID med D-nummer?
Ja, det er mulig, men det er banken som bestemmer. For å få elektronisk ID i Norge må du ha norsk identitetsnummer, og et D-nummer holder for det. BankID bestiller du gjennom banken, og bankene har strenge krav til å kjenne kundene sine. Gå derfor til banken med D-nummeret, en registrert ID-kontroll og passet, og spør konkret hvilke krav de stiller. BankID oppgir at personer med utenlandsk pass eller D-nummer kan bekrefte identiteten digitalt i BankID-appen ved å skanne pass og ansikt.
Får du ikke BankID med en gang, kan du bruke MinID til de fleste offentlige tjenester. Du bestiller et aktiveringsbrev på minid.no, og har du ingen norsk adresse registrert, sendes brevet til adressen din i utlandet. Det tar noen dager. Når BankID først er på plass, er resten av oppsettet likt for alle – se hvordan du får BankID på mobilen.
Et identitetsnummer og en elektronisk ID gir tilgang til skatt, lønnsopplysninger og bankkonto. Del aldri nummeret og passordet med arbeidsgiver, utleier eller «hjelpere» – Skatteetaten advarer uttrykkelig mot det, fordi det åpner for identitetstyveri.
Når D-nummeret blir inaktivt
Fem år etter tildelingen får D-nummeret status «inaktivt». Det er ikke slettet, og du kan bruke det i mange sammenhenger, men skal du ha nytt skattekort, må nummeret være aktivt. Har du allerede skattekort for inneværende år, kan du bruke det ut året.
Du aktiverer nummeret igjen på en av to måter: En virksomhet som kan rekvirere D-nummer, ber Skatteetaten om det, eller du bestiller selv time til ID-kontroll. Skal du jobbe i Norge, er det oppmøte som gjelder. Enkelte grupper slipper med å sende bekreftet kopi i posten, blant andre sokkelarbeidere, sjøfolk på NIS- og NOR-skip som bor i utlandet og utenlandske styremedlemmer. Du kan ikke reaktivere før nummeret faktisk har blitt inaktivt, og etter en ny aktivering går det fem nye år før det blir inaktivt igjen.
Sjekk adressen som står på nummeret
Skattekortet, aktiveringsbrevet til MinID og andre brev går til adressen Folkeregisteret har på deg. Logg inn på «Se opplysninger i Folkeregisteret» hos Skatteetaten og kontroller at postadressen er riktig, særlig hvis du har flyttet siden du fikk nummeret.
Fra D-nummer til fødselsnummer når du flytter hit
D-nummer er for deg som er her en kortere periode. Etter folkeregisterloven § 4-2 skal du registreres som bosatt når du har lovlig opphold og har til hensikt å bli i minst seks måneder – selv om oppholdet er midlertidig. Da skal du melde flytting til Norge. Du må møte til ID-kontroll og dokumentere at du skal bo her, for eksempel med arbeidskontrakt og leiekontrakt. Godkjenner Folkeregisteret flyttingen, får du fødselsnummer og status «bosatt».
Har du fått oppholdstillatelse fra UDI, trenger du i utgangspunktet ikke melde flytting selv – da er det oppholdstillatelsen som avgjør om du blir registrert som bosatt. Den som trenger oppholdstillatelse, kan uansett ikke registreres som bosatt før tillatelsen er innvilget for minst seks måneder.
Gi beskjed til arbeidsgiveren og banken når du har fått fødselsnummer, så de bruker det nye nummeret. Det er også nå mange får tilgang til tjenester som krevde fødselsnummer. Tenker du på å bytte bank når du først er etablert, er det enklere med fødselsnummer på plass.
Vær klar over at det å være registrert som bosatt i Folkeregisteret er noe annet enn å være skattemessig bosatt i Norge. Det første avgjør hvilket identitetsnummer du får, det andre avgjør hvordan du skattlegges.
Særlig for EU- og EØS-borgere
Som EØS-borger trenger du ikke oppholdstillatelse for å jobbe i Norge, men du må registrere deg hvis du skal være her mer enn tre måneder. Fristen er tre måneder fra innreisen, etter utlendingsloven § 117, og du får et registreringsbevis når du legger fram pass eller ID-kort og for eksempel bekreftelse på ansettelse. Registreringsbeviset er ikke det samme som et identitetsnummer. Skattekort og D-nummer – eller fødselsnummer, hvis du skal bo her minst seks måneder – må du ordne hos Skatteetaten i tillegg.
Er du EØS-borger og arbeidssøker uten jobb ennå, er det Nav som kan rekvirere D-nummer til deg. Og uansett hvor du kommer fra: Sørg for å ha skriftlig arbeidskontrakt før du begynner. Den trenger du både til skattekortet og til registreringen. Skal du sende lønn hjem, kan det lønne seg å se på hvordan du overfører penger til utlandet uten unødvendige gebyrer.
Vanlige spørsmål
Hvor lang tid tar det å få D-nummer?
Skatteetaten oppgir ikke en egen behandlingstid for D-nummer. Når det bestilles sammen med skattekort, er skattekortet normalt klart innen fem virkedager etter at søknaden og ID-kontrollen er i orden. Det som oftest tar tid, er å få time til ID-kontroll.
Kan jeg søke om D-nummer på nett?
Nei. Du kan ikke søke om D-nummer selv. Det bestilles av Skatteetaten, Nav, banken eller en annen virksomhet som har lov til å rekvirere det, når de trenger det.
Kan jeg åpne bankkonto med D-nummer?
Ja. Å åpne bankkonto er en av grunnene til at du kan få D-nummer, og banken kan selv bestille det. Banken bestemmer hvilken legitimasjon den krever, og mange vil at identiteten din er registrert som kontrollert.
Hvordan ser jeg om D-nummeret mitt er aktivt?
Logg inn på tjenesten «Se opplysninger i Folkeregisteret» hos Skatteetaten. Der ser du om nummeret har status aktivt eller inaktivt, og hvilken adresse som er registrert.
Mister jeg D-nummeret når jeg får fødselsnummer?
Når du blir registrert bosatt, får du fødselsnummer, og det er det du skal bruke videre. Gi beskjed til arbeidsgiver og bank slik at de oppdaterer opplysningene sine.
Kilder
- Skatteetaten: D-nummer og Slik fungerer identitetsnummer i Norge, lest oktober 2026
- Skatteetaten: ID-kontroll og Fødselsnummer, lest oktober 2026
- Skatteetaten: Søknad om skattekort for utenlandsk arbeidstaker (RF-1209) og Arbeidsgiver kan søke om skattekort (RF-1355), lest oktober 2026
- Skatteetaten: Kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere og Skattekort med inaktivt d-nummer, lest oktober 2026
- Skatteetaten: Elektronisk ID gir deg tilgang til offentlige tjenester på nett, lest oktober 2026
- BankID: ID-kontroll i BankID-appen, lest oktober 2026
- Lovdata: Folkeregisterloven § 2-2 og § 4-2, lest oktober 2026
- Lovdata: Utlendingsloven § 117 – Registreringsbevis, lest oktober 2026


