Hopp til innholdet

Hvordan søker du om TT-kort?

Du søker om TT-kort hos fylkeskommunen der du bor, på fylkets eget skjema, og legen din fyller ut en legeerklæring. Du må ha en varig funksjonsnedsettelse som gjør at du ikke kan, eller har store vansker med å, reise kollektivt. Beløp, egenandel og varighet bestemmer hvert fylke selv.

Senket rullestolheis bak på en tilrettelagt drosje, parkert på en asfaltert plass
Foto: Wheelchair accessible taxis in Australia must comply with the Disability Standards for Accessible Public Transport. av John Robert McPherson · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · beskåret og skalert

TT-kort søker du om hos fylkeskommunen der du er folkeregistrert. Du fyller ut fylkets søknadsskjema, og legen din fyller ut en legeerklæring på fylkets eget skjema. For å få kortet må du ha en funksjonsnedsettelse som er varig – i praksis minst to år – og som gjør at du ikke kan bruke buss, tog eller bane, eller bare med store vansker. Får du ja, får du et kort med et beløp du kan bruke på drosjeturer til fritidsreiser.

Det viktigste å vite før du søker: TT-ordningen er ikke lovfestet. Hvert fylke lager sine egne regler, ofte i en lokal forskrift, og bestemmer selv beløp, egenandel, aldersgrense og hvor lenge godkjenningen varer. Det som gjelder for naboen din i et annet fylke, gjelder ikke nødvendigvis for deg.

Hva TT-kortet dekker – og hva det ikke dekker

TT står for tilrettelagt transport. Kortet fungerer som en forhåndsbetalt reisekonto som du betaler drosjen med. Pengene skal gå til fritidsreiser: handle, besøke familie, gå på kafé, i kirken eller på trening. Du bestemmer selv hvor du skal.

Reiser som en annen ordning betaler for, skal ikke tas med TT-kortet. Fylkene er samstemte om dette:

  • Reiser til lege, sykehus og behandling dekkes av pasientreiser, som du bestiller via Helsenorge eller på telefon 05515.
  • Reiser til jobb eller utdanning kan Nav dekke gjennom ordningen for arbeids- og utdanningsreiser.
  • Skoleskyss har sin egen ordning.
  • Skyss til dagtilbud og avlastning, og turer arrangert av institusjoner, dekkes ikke av TT i Trøndelag og Møre og Romsdal.

Kortet er personlig. Du kan ha med ledsager eller andre passasjerer i drosjen, men du må selv sitte i bilen. Lar du andre bruke kortet, kan fylket trekke godkjenningen.

Hvem kan få TT-kort?

Kjernevilkåret er likt i fylkene vi har sett på: Du må ha en funksjonsnedsettelse, fysisk eller psykisk, som gjør at du ikke kan reise kollektivt eller har vesentlige vansker med det – og den må være varig. Trøndelags forskrift sier «livsvarig eller vare lenger enn to år». Du må også være folkeregistrert i fylket.

Det er reiseevnen som vurderes, ikke diagnosen. Klarer du ikke å gå til holdeplassen, stå og vente, komme deg på og av bussen eller tåle en reise blant mange mennesker, er det det legeerklæringen må beskrive.

Dette gir ikke rett til TT-kort

Flere fylker skriver uttrykkelig at dårlig rutetilbud der du bor ikke teller, og heller ikke at det er tungt å bære varer eller bagasje til holdeplassen. Møre og Romsdal nevner også bratte bakker, lang vei til holdeplassen og at du har mistet førerkortet. Har du bil og kan kjøre selv, får du som regel ikke TT-kort – i Trøndelag kan det likevel vurderes individuelt.

Aldersgrensene varierer: Møre og Romsdal krever at du er over 10 år, Innlandet over 8 år. I Trøndelag kan barn under 10 år, beboere på sykehjem og personer i områder med bestillingstransport få kort etter en individuell vurdering. Høy alder alene er ikke et vilkår noe sted – det er funksjonsnedsettelsen som teller.

Slik søker du, steg for steg

  1. Finn TT-siden til fylkeskommunen din. Søk etter «TT-kort» på nettsiden til fylket. Der ligger søknadsskjema, legeerklæring og fylkets regler. I noen fylker er det kollektivselskapet eller en egen TT-administrasjon som tar imot søknaden.
  2. Fyll ut søknaden. Trøndelag ber om opplysninger om hvem du er, hvor du bor og hvordan du reiser i dag, hva slags funksjonsnedsettelse du har, hvorfor du ikke kan reise kollektivt og hvilke konkrete fritidsreiser du trenger. Andre fylker spør om omtrent det samme. Har du BankID, kan du ofte søke digitalt; ellers finnes papirskjema.
  3. Bestill legetime for legeerklæringen. Det er et eget skjema som legen fyller ut. I Trøndelag sender legen erklæringen direkte til fylket, og søknaden din blir ikke behandlet før den er kommet. Søker du på grunn av nedsatt syn, krever flere fylker uttalelse fra øyelege om synsstyrken.
  4. Send inn og vent. Innlandet oppgir at du vanligvis får svar innen tre uker, Trøndelag inntil fire uker. Det er ingen søknadsfrist – du kan søke hele året.

Gi legen noe å skrive om

Lag en kort liste før legetimen: hvor langt du klarer å gå, om du kan stå i ti minutter på en holdeplass, hva som skjer når bussen bremser, om du trenger rullestol eller rullator. Legen kan ikke innvilge TT-kort, men erklæringen er det fylket bygger vedtaket på. En erklæring som bare nevner diagnosen, er den vanligste grunnen til at saken blir tynn.

Har du en verge, kan vergen søke for deg. Er du usikker på hvem som er fastlegen din, finner du det på Helsenorge – se hvordan du finner fastlegen din.

Hvor mye penger får du på kortet?

Her er forskjellene mellom fylkene størst. Tre eksempler fra fylkenes egne sider, lest i oktober 2026:

FylkeBeløpEgenandelGodkjent for
InnlandetGrunnbeløp 4 000 kr per kalenderår, tillegg for rullestolbrukere og lang avstandIngen2–6 år
TrøndelagLikt grunnbeløp for alle, fylles på 1. januar og 1. juli; tillegg etter forskriftenOppgitt som «10 % eller 40 kroner»Inntil 4 år
Møre og RomsdalUtbetalt 1. januar og 1. juli40 kr per tur2 eller 5 år

Innlandet er det fylket som oppgir tallene mest konkret. Grunnbeløpet er 4 000 kr. Bruker du rullestol, får du 1 000 kr i tillegg. Bor du mer enn 10 km fra kommunesenteret, får du et avstandstillegg som øker med 1 000 kr for hvert trinn på 10 km: 1 000 kr fra 10 km, 2 000 kr fra 20 km og så videre, opp til 5 000 kr ved 50 km eller mer. En rullestolbruker som bor 25 km fra rådhuset, får dermed 4 000 + 1 000 + 2 000 = 7 000 kr i året. Søker du midt i året, får du halvt grunnbeløp det første året.

Trøndelag har et tilsvarende system i forskriften, men regner tilleggene som andeler av grunnbeløpet: halvt grunnbeløp ekstra hvis du trenger bil for elektrisk rullestol, og fra et halvt til halvannet grunnbeløp ekstra etter avstand til nærmeste servicesenter med butikk og apotek. Selve kronebeløpet vedtar fylkestinget i budsjettet, og det kan endre seg fra år til år.

Felles for alle: Ubrukt beløp følger ikke med inn i neste år. I Innlandet og Trøndelag faller ubrukte penger bort ved periodens slutt; i Møre og Romsdal overføres det som er igjen etter første halvår til andre halvår, men ikke til neste kalenderår. Drosjen belaster kortet med vanlig takst. Spør gjerne om fastpris når du bestiller – i Trøndelag skal kortet da belastes den laveste av fastprisen og taksameteret.

Ekstra reiser for blinde, svaksynte og rullestolbrukere

I tillegg til den vanlige ordningen kan fylkene søke Samferdselsdepartementet om penger til en «utvidet ordning». Etter de statlige retningslinjene er disse midlene øremerket blinde, svaksynte og rullestolbrukere. Ikke alle fylker er med, og vilkårene er strenge – i Møre og Romsdal regnes for eksempel ikke scootere eller terrengrullestoler som elektrisk rullestol. Spør fylket ditt om ordningen finnes der du bor.

Bruk kortet, ellers kan du miste det

Møre og Romsdal trekker tilbake godkjenningen hvis kortet ikke er brukt på tolv måneder i strekk. Da må du søke på nytt og havner på venteliste. Er du syk over lengre tid, kan du be om å fryse kortet i stedet. Innlandets forskrift har en lignende regel om brukere som ikke bruker ordningen over tid. Flytter du til et annet fylke, må du søke på nytt der, etter det fylkets regler.

Kortet kan som regel brukes i hele landet, men bare i drosjer som har utstyr til å lese det. Skal du på tur utenfor fylket, ring drosjesentralen på forhånd og spør. Fungerer ikke kortet, betaler du selv og søker refusjon med kvittering, kortnummer og kontonummer. Mister du kortet, ringer du kundeservice for kortsystemet så det blir sperret – flere fylker trekker kostnaden for nytt kort fra saldoen din.

Slik klager du på avslag

Et vedtak om TT-kort er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og du har tre ukers klagefrist fra du fikk vedtaket. Klagen skal være skriftlig og si hvilket vedtak du klager på og hva du vil ha endret. Legg ved det som er nytt, for eksempel en mer utfyllende legeerklæring.

Klagen sendes fylkeskommunen. Saksbehandleren vurderer saken på nytt, og får du ikke medhold, går den til fylkets klagenemnd for endelig avgjørelse. Det er altså ikke Statsforvalteren som avgjør TT-klager. Du har rett til å se dokumentene i saken din før du klager.

Husk at ordningen ikke er lovfestet: Fylket kan prioritere innenfor budsjettet sitt, og ingen har et ubetinget krav på kort. Det gjør det enda viktigere at søknaden og legeerklæringen beskriver konkret hvorfor du ikke kan reise kollektivt.

Andre ordninger som kan passe bedre

TT-kortet er bare én av flere transportordninger, og det lønner seg å se dem i sammenheng:

  • Ledsagerbevis fra kommunen gir ledsageren din gratis billett på buss, tog og ferjer som er med i ordningen. Kan du reise kollektivt med følge, kan ledsagerbevis og HC-parkering være det du trenger.
  • Grunnstønad fra Nav kan dekke ekstra løpende utgifter til transport på grunn av varig sykdom eller funksjonsnedsettelse.
  • Bestillingstransport i distriktene regnes som kollektivtransport, og fylket vurderer den opp mot søknaden din.
  • Hjemmetjenester fra kommunen kan i noen tilfeller løse behovet for handling uten reise – se hjemmehjelp og trygghetsalarm.

Mottar du uføretrygd, påvirker ikke TT-kortet utbetalingen. Det er en transporttjeneste og ikke inntekt, og det har heller ingen betydning for hvor mye du kan jobbe ved siden av. Har du mistet førerkortet av helsegrunner, er ikke det i seg selv nok – men den samme helsetilstanden kan gi grunnlag for TT-kort hvis den også gjør kollektivreiser vanskelige. Les mer om helseattest og fornyelse av førerkort.

Vanlige spørsmål

Kan jeg bruke TT-kort til legetimen?

Nei. Reiser til lege, sykehus og behandling dekkes av pasientreiser. TT-kortet er for fritidsreiser.

Hvor lang tid tar det å få TT-kort?

Innlandet oppgir vanligvis tre uker, Trøndelag inntil fire uker. Søknaden blir ikke ferdigbehandlet før legeerklæringen er kommet inn.

Kan jeg ta med noen i drosjen?

Ja, du kan ha med ledsager eller andre, så lenge du selv er med på turen. I Trøndelag kan du også ta med egne barn under 16 år.

Får jeg TT-kort hvis bussen ikke går der jeg bor?

Nei, manglende rutetilbud gir ikke rett til TT-kort. Det er funksjonsnedsettelsen som må hindre deg i å reise kollektivt.

Må jeg søke på nytt når kortet går ut?

Ja. Godkjenningen gjelder for en bestemt periode som står i vedtaket. Trøndelag varsler tre måneder før kortet går ut.

Kilder

Vi bruker Google Analytics for å forstå hvordan nettstedet brukes – men bare hvis du sier ja. Annonser fra Google AdSense følger Googles egne samtykkevalg. Les mer om personvern.