Er det lov å legge ut bilder av andre på nett?
Som hovedregel nei – ikke uten samtykke når personen er hovedmotivet. Unntakene gjelder blant annet bilder med aktuell og allmenn interesse og bilder av folkemengder og arrangementer. For barn er det foreldrene som samtykker, og barnet skal spørres.

Nei, ikke uten samtykke, hvis personen er hovedmotivet på bildet. Åndsverkloven § 104 sier at et fotografi som avbilder en person, ikke kan vises offentlig uten at den avbildede har sagt ja. Datatilsynet skriver at det samme gjelder film og video, at det gjelder også i lukkede grupper, og at det gjelder enten du tok bildet selv eller bare deler det videre. Unntakene er snevre: bilder med aktuell og allmenn interesse, bilder der personen er en ubetydelig del av helheten, og bilder av folkemengder og offentlige arrangementer. Er du i tvil, er rådet enkelt: Spør først.
Portrettbilde eller situasjonsbilde – det er skillet som avgjør
Datatilsynet deler bilder i to typer, og skillet er nyttig fordi det svarer på de fleste hverdagsspørsmål.
Portrettbilder er bilder der en eller flere bestemte personer er hovedmotivet. Det omfatter både studioportretter og festbildet av tre venner rundt et bord, gruppebildet fra hytteturen og klassebildet. Her trenger du samtykke fra alle som kan kjennes igjen.
Situasjonsbilder er bilder der aktiviteten eller hendelsen er motivet – publikum på en konsert, deltakerne i et 17. mai-tog, tilskuerne på en fotballkamp. Hvem som akkurat er med, er mindre viktig enn det som skjer. Slike bilder kan som regel publiseres uten samtykke.
| Bildet | Trenger du samtykke? |
|---|---|
| Tre venner som skåler på en fest | Ja, fra alle tre |
| Det store publikumshavet foran scenen på en festival | Normalt nei – folkemengde ved et arrangement |
| Kollegaen som sovnet på toget | Ja – og trolig krenkende å dele i tillegg |
| Severdigheten, med en tilfeldig turist i utkanten av bildet | Normalt nei – personen er mindre viktig enn hovedinnholdet |
| Nabobarnet på sykkel i gata | Ja, fra foreldrene |
| En kjent politiker som taler på et offentlig møte | Normalt nei – aktuell og allmenn interesse |
| Ekskjæresten, et år etter bruddet | Ja – samtykket fra den gang gjelder ikke nødvendigvis i dag |
Selv når § 104 ikke krever samtykke, er bildet en personopplysning hvis noen kan kjennes igjen. Datatilsynet anbefaler derfor en interesseavveiing før du publiserer: Er det et godt nok formål, og veier det tyngre enn hensynet til personvernet til dem som er med?
De fem unntakene i åndsverkloven § 104
Samtykke trengs ikke når
- avbildningen har aktuell og allmenn interesse – typisk nyheter, offentlige personer i offentlig rolle og polititjenestefolk i arbeid,
- personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
- bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller hendelser av allmenn interesse,
- fotografen viser bildet som reklame for egen virksomhet på vanlig måte, og den avbildede ikke forbyr det,
- bildet brukes som bevis eller i politiets kriminalitetsbekjempelse (§ 33 andre ledd), eller som personbilde i en biografi (§ 37 tredje ledd).
Merk at «allmenn interesse» ikke betyr at noe er interessant for mange. En pinlig video av en ukjent person kan bli sett av hundretusener uten at den dermed har allmenn interesse. Unntaket er laget for samfunnsdebatt og nyheter, ikke for underholdning på andres bekostning.
Vernet gjelder hele livet og i 15 år etter utgangen av dødsåret. Et bilde av en avdød bestefar kan altså også kreve samtykke – da fra de etterlatte i praksis, selv om loven ikke sier hvem.
Bilder av barn: foreldrene bestemmer, barnet skal spørres
Barn kan ikke selv gi gyldig samtykke til at bilder av dem deles, så det er foreldrene som avgjør. Datatilsynet sier det rett ut: Del aldri bilder av andres barn uten samtykke fra deres foresatte.
Det er her de fleste tråkker feil, og sjelden med vilje. På skoleavslutningen, i bursdagen eller på Lucia-frokosten i barnehagen kommer andre barn lett med på bildet av ditt eget. Klipp dem ut, eller spør foreldrene før du legger det ut – også i den lukkede familiegruppa.
Barnet ditt har også en stemme. Barneloven § 31 sier at foreldre skal høre hva barnet mener før de tar avgjørelser om personlige forhold, og legge vekt på det etter alder og modenhet. Fra barnet er sju år, skal det få si sin mening, og fra 12 år skal meningen tillegges stor vekt. Datatilsynet anbefaler å spørre også små barn, med et spørsmål de forstår, og respektere et nei uten diskusjon. Fra 13 år må barnet selv involveres og skrive under når skole eller fritidsaktivitet ber om samtykke til bilder.
Tre spørsmål før du poster barnebildet
Ville barnet ha likt å se dette når det er 15? Viser bildet skolen, adressen eller hvor barnet pleier å være? Og er det andre barn med som du ikke har spurt foreldrene til? Svarer du ja på ett av de to siste eller nei på det første, la være – eller del det bare med noen få i en direktemelding.
Deler du bilder med besteforeldre og familie, er det tryggere å gjøre det i en lukket kanal med få mottakere enn i en åpen profil. Det er også en måte å holde kontakten med barnebarna digitalt uten at bildene spres videre.
Når deling blir straffbart
Brudd på retten til eget bilde kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år etter åndsverkloven § 79, og den som er avbildet, kan kreve vederlag og erstatning etter § 81. I tillegg finnes det straffebud som er mye strengere, og som gjelder uansett hvordan bildet ble tatt:
- Straffeloven § 267 a rammer den som uberettiget deler bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter – for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller ydmykelser, eller noen i en svært sårbar situasjon. Strafferammen er bot eller fengsel inntil ett år, og også grovt uaktsom deling er straffbar.
- Straffeloven § 267 b gjelder grov deling, med fengsel inntil to år. Det skal særlig legges vekt på om delingen er motivert av hevn eller innebærer et tillitsbrudd – typisk når en ekspartner deler nakenbilder.
- Straffeloven § 267 gjelder krenkelse av privatlivets fred gjennom offentlig meddelelse.
- Straffeloven § 311 gjelder framstillinger som seksualiserer barn. Også bilder som er ment uskyldig, kan havne i feil miljøer – en grunn til å være særlig forsiktig med bilder av barn i badetøy eller lettkledde.
Den som krenker privatlivets fred, kan i tillegg bli erstatningsansvarlig og måtte betale oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-6.
Videresending teller også
Også den som deler videre, kan straffes. Straffeloven § 267 a rammer den som gjør et krenkende bilde tilgjengelig for en annen – det holder at du sender det videre fra en gruppechat. Og Datatilsynet skriver at samtykkekravet gjelder enten du tok bildet selv eller bare videreformidler det. «Jeg tok det ikke selv» er ikke et forsvar.
Bilder av noen som gjør noe galt
Det er fristende å legge ut bildet av mannen som stjal sykkelen, eller videoen av sjåføren som kjørte på rødt. Datatilsynet advarer mot dette: At et bilde viser en kriminell handling, er ikke god nok grunn til å publisere det. Opptaket skal til politiet, og identifiserer du gjerningspersonen på nett, kan du selv få straffeansvar. Anmeld forholdet og legg ved bildet i stedet.
Politiet i tjeneste er et unntak der terskelen for publisering er lav – men det gjelder polititjenestefolkene, ikke den som blir pågrepet. Se om det er lov å filme politiet.
Noen har lagt ut et bilde av deg – slik får du det fjernet
Rekkefølgen under er den Datatilsynet anbefaler, og den løser de fleste saker på første eller andre trinn.
- Ta skjermbilder først. Dokumenter bildet, hvem som har delt det, hvor og når – før du ber om sletting. Forsvinner bildet etter en klage, har du fortsatt bevis hvis det dukker opp igjen.
- Be personen som la det ut, om å fjerne det. Skriv kort og saklig, og vis til at du ikke har samtykket.
- Meld fra til nettstedet eller appen. Alle store plattformer har egne skjemaer for å rapportere bilder som er lagt ut uten samtykke. Bruk dem selv om du vet hvem som la ut bildet.
- Få hjelp fra Slettmeg.no. Tjenesten drives av Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) og gir gratis råd og veiledninger for å fjerne innhold fra de ulike nettstedene. Slettmeg.no kan ikke kreve sletting selv, men vet hvilke kanaler som virker.
- Klag til Datatilsynet hvis den som har publisert, nekter å fjerne bildet. Legg ved den skriftlige korrespondansen.
- Kontakt politiet hvis bildet er så alvorlig at det må bort raskt – for eksempel intime bilder, trusler eller bilder av barn.
Hei. Du har lagt ut et bilde av meg på [kanal] [dato]. Jeg har ikke samtykket til at bildet publiseres, og ber deg fjerne det innen [dato]. Jeg viser til åndsverkloven § 104 om retten til eget bilde. Fjernes det ikke, vil jeg rapportere bildet til [kanal] og vurdere å kontakte Datatilsynet.
Er det en fastlåst konflikt – for eksempel mellom tidligere venner eller naboer – kan Konfliktrådet hjelpe. Det er gratis, og Datatilsynet nevner at mange saker om netthets havner der.
Har bildet allerede blitt søkbart, må du ofte både få det fjernet fra kilden og be søkemotoren om å fjerne treffet. Det samme gjelder om du vil ha bort andre spor av deg selv, som en gammel profil – se for eksempel hvordan du sletter Facebook-kontoen eller fjerner nummeret ditt fra 1881. Er bildene brukt i en falsk profil i ditt navn, er det et tegn på identitetstyveri, og da bør du anmelde det.
Vanlige spørsmål
Er det lov å legge ut bilder av andre i en lukket Facebook-gruppe?
Nei, ikke uten samtykke hvis de er hovedmotivet. Datatilsynet skriver at kravet om samtykke også gjelder i lukkede grupper og ved direktesending.
Hvem må bevise at det var gitt samtykke?
Den som har delt bildet. Oppstår det konflikt, er det du som publiserte som må vise at samtykket faktisk ble gitt. Et skriftlig «ja» i en melding er derfor lurt.
Kan jeg trekke tilbake et samtykke jeg har gitt?
Ja. Et samtykke kan trekkes tilbake, og Datatilsynet skriver at opplysningene da må slettes. Gi beskjed skriftlig til den som har publisert bildet.
Er det lov å ta bilde av fremmede på gata?
Å ta bildet er som regel ikke forbudt. Det er publiseringen som krever samtykke når personen er hovedmotivet. Vær likevel varsom med å fotografere folk i sårbare situasjoner.
Er det lov å legge ut bilder av egne barn?
Ja, foreldrene bestemmer. Men barnet skal høres etter alder og modenhet, og fra 12 år skal meningen tillegges stor vekt.
Kilder
- Lovdata: Åndsverkloven § 104 – Retten til eget bilde, § 79 og § 81, lest oktober 2026
- Lovdata: Straffeloven § 267 a, § 267, § 267 b og § 311, lest oktober 2026
- Lovdata: Barneloven § 31 og skadeserstatningsloven § 3-6, lest oktober 2026
- Datatilsynet: Deling av bilder, lest oktober 2026
- Datatilsynet: Bilder av barn, lest oktober 2026
- Slettmeg.no (NorSIS): Om tjenesten, lest oktober 2026


