Hvor mye overtid kan du jobbe – og kan du nekte?

Arbeidsmiljøloven setter tre grenser for hvor mye overtid arbeidsgiveren kan pålegge deg: 10 timer i løpet av sju dager, 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker og 200 timer i løpet av 52 uker. Overtid kan bare brukes når det er et særlig og tidsavgrenset behov, ikke som en fast måte å drive på. Innenfor disse grensene har du plikt til å jobbe overtid når du blir pålagt det, men du har rett til fritak hvis du ber om det av helsemessige eller vektige sosiale grunner – og ofte ellers også, hvis arbeidet kan vente eller gjøres av andre. For hver overtidstime skal du ha minst 40 prosent tillegg til vanlig timelønn.

Overtid begynner ved 9 timer om dagen eller 40 i uka – ikke ved arbeidstiden din

Her ligger den vanligste misforståelsen. Overtid i lovens forstand er arbeid utover grensene for den alminnelige arbeidstiden, som etter arbeidsmiljøloven § 10-4 er ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Har du avtalt 37,5 timer i uka, er de 2,5 timene opp til 40 ikke overtid. Arbeidstilsynet kaller dem merarbeid.

Arbeidstilsynet bruker selv et eksempel: En ansatt med avtalt arbeidsdag på 7 timer og 45 minutter jobber 8 timer og 30 minutter. De 45 ekstra minuttene er merarbeid. Overtid blir det først etter ni timer.

Tenk deg en ansatt med 37,5 timers uke som jobber ni timer hver dag fra mandag til fredag. Ingen av dagene går over ni timer, men uka blir 45 timer. Da er 2,5 timer merarbeid og 5 timer overtid.

Noen grupper har lavere grense for alminnelig arbeidstid, for eksempel en del skift- og turnusarbeidere og de som hovedsakelig jobber om natten. For dem er grensen ofte 36 eller 38 timer i uka, og overtiden begynner tilsvarende tidligere. Hvordan nattarbeid påvirker helsen, er tema for artikkelen om det å jobbe natt.

Grensene i arbeidsmiljøloven § 10-6

Beregningsperiodene fungerer ulikt. Sju dager er en fast periode, som regel kalenderuka. Fire uker er en løpende periode, slik at arbeidsgiveren hver uke må se på de tre foregående. 52 uker er igjen en fast periode, for eksempel kalenderåret. Arbeidstilsynet skriver at samlet overtid aldri kan bli mer enn 400 timer i løpet av 52 uker, selv med tillatelse.

Legg merke til at du kan ha full uke-ramme og likevel ikke få jobbe mer overtid. Jobber du 10 timer overtid to uker på rad og 5 timer den tredje, er 25-timersgrensen nådd, og arbeidsgiveren kan ikke pålegge deg overtid den fjerde uka.

I tillegg kommer to tak på den samlede arbeidstiden, overtid inkludert: maks 13 timer i løpet av 24 timer, og i gjennomsnitt maks 48 timer i uka regnet over åtte uker (§ 10-6 åttende ledd). Du skal også ha minst 11 timer sammenhengende fri i løpet av 24 timer og 35 timer sammenhengende fri hver uke (§ 10-8), med mindre det er gjort avtale om unntak. Blir hvilen kortere, skal du ha tilsvarende fri igjen senere.

Kan arbeidsgiveren pålegge deg overtid?

Ja, innenfor grensene på 10, 25 og 200 timer – men bare når vilkåret i § 10-6 første ledd er oppfylt: et særlig og tidsavgrenset behov. Arbeidstilsynet gir eksempler som uventet arbeidspress, underbemanning på grunn av fravær som truer den daglige driften, sesongtopper og fare for at maskiner eller varer tar skade. Behovet må være midlertidig. En arbeidsplass som går med overtid uke etter uke fordi det er ansatt for få, oppfyller ikke vilkåret, og arbeidsgiveren skal sette i verk tiltak for å få ned behovet.

Før overtiden settes i gang, skal arbeidsgiveren om mulig drøfte behovet med de tillitsvalgte. Arbeidsgiveren skal også føre en oversikt over hvor mye hver ansatt har jobbet (§ 10-7), og den skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte. Be gjerne om å få se din egen.

Over grensene i lovens hovedregel er det annerledes. Overtid utover 10, 25 og 200 timer kan bare pålegges den som i det enkelte tilfellet har sagt seg villig til det (§ 10-6 sjuende ledd). Har tillitsvalgte og arbeidsgiveren avtalt utvidet ramme, betyr ikke det at du må jobbe den – du må samtykke hver gang.

Når kan du nekte å jobbe overtid?

Retten til fritak står i § 10-6 tiende ledd. Den gjelder alt arbeid utover avtalt arbeidstid, altså både merarbeid og overtid, og har to deler:

1. Helsemessige eller vektige sosiale grunner. Ber du om fritak av slike grunner, har du rett til det. Arbeidstilsynet nevner pass av mindre barn og større begivenheter i familien som eksempler på sosiale grunner. For et kortvarig fritak av helsegrunner kan arbeidsgiveren ikke kreve legeerklæring; gjelder det over lengre tid, kan den det.
2. Andre grunner. Du kan be om fritak uten å oppgi en spesiell grunn. Da plikter arbeidsgiveren å frita deg hvis arbeidet uten skade kan utsettes eller gjøres av andre.

Du kan også si nei hvis overtiden ligger utenfor lovens grenser, eller hvis den ikke har noe særlig og tidsavgrenset behov bak seg – for eksempel når overtid i praksis har blitt en fast del av turnusen. Det siste er vanskeligere å stå på alene, og det er ofte lurt å ta det opp via tillitsvalgt eller verneombud.

Er dere uenige om du har krav på fritak, kan saken bringes inn for Tvisteløsningsnemnda. Det er nemnda som avgjør slike tvister, ikke Arbeidstilsynet.

Overtidstillegget: minst 40 prosent

For hver overtidstime skal du ha betalt et tillegg til den lønnen du har for tilsvarende arbeid i vanlig arbeidstid. Tillegget skal være minst 40 prosent (§ 10-6 ellevte ledd), og det er ikke lov å avtale mindre. Mange tariffavtaler gir mer.

Tenk deg en ansatt med årslønn 550 000 kroner og 37,5 timers uke. Timelønnen blir 550 000 delt på 1 950 timer, altså 282,05 kroner. Med 40 prosent tillegg er overtidssatsen 394,87 kroner i timen, og 10 timer overtid gir 3 948,70 kroner før skatt. Delingstallet kan variere med avtalen din; hvorfor noen bruker 1 850, er forklart i guiden til å regne ut timelønn fra årslønn.

Noen har et fast tillegg i lønnen som skal dekke overtid. Det er lov, men Arbeidstilsynet krever at det kommer klart fram hva som er vanlig lønn og hva som er overtidsbetaling, og summen må minst dekke det du ville fått etter loven. Arbeidsavtalen din skal uansett opplyse om overtidstillegget – mangler det, kan du lese om kravene til skriftlig arbeidsavtale.

Overtidsbetalingen gir også feriepenger neste år, fordi den regnes med i feriepengegrunnlaget. Se hvordan du regner ut feriepengene.

Avspasering: timene byttes, tillegget utbetales

Du og arbeidsgiveren kan skriftlig avtale at overtidstimene helt eller delvis skal tas ut som fri på et avtalt tidspunkt (§ 10-6 tolvte ledd). Arbeidstilsynet presiserer at du uansett skal få utbetalt overtidstillegget på minst 40 prosent. Avspasering er altså time mot time for selve arbeidstiden, mens tillegget kommer i lønnen.

Med samme eksempel som over: Avspaserer den ansatte 10 overtidstimer, får hen 10 timer fri og i tillegg 1 128,21 kroner utbetalt (10 × 282,05 × 0,4). En ordning der én overtidstime gir én time fri og ingenting mer, oppfyller ikke loven.

Fleksitid er noe annet. Har du fleksitid, gir merarbeid plusstimer du kan avspasere senere. Timer over lovens grenser er fortsatt overtid, også i en fleksitidsordning.

Ledere og «særlig uavhengige» er unntatt – men færre enn mange tror

Etter § 10-12 gjelder ikke arbeidstidsreglene, og dermed heller ikke kravet om overtidsbetaling, for arbeidstakere i ledende stilling eller særlig uavhengig stilling. Arbeidstilsynet understreker at det skal mye til. Det er de faktiske oppgavene som avgjør, ikke tittelen. En ledende stilling har klare lederfunksjoner som budsjett-, resultat- og personalansvar, høy plassering i organisasjonen og frihet til selv å styre egen arbeidstid. Som utgangspunkt skal alle disse kjennetegnene være på plass.

Arbeidstilsynet bruker selv eksemplet med en leder for frukt- og grøntavdelingen i en butikk: tittelen sier leder, men stillingen er ikke ledende. Det samme gjelder arbeidsledere som følger arbeidstiden til gruppen de leder. Er det tvil, gjelder arbeidstidsreglene, og da har du krav på overtidsbetaling. Står det i kontrakten at du er «unntatt fra overtid» uten at stillingen fyller kravene, er det verdt å ta det opp – gjerne i forbindelse med en lønnssamtale.

Selv ledere som er unntatt, skal ha en forsvarlig arbeidstid. Det er arbeidsgiverens plikt.

Får du ikke betalt for overtiden?

Start med å samle dokumentasjon: timelister, vaktplaner, e-poster der du blir bedt om å bli lenger, og arbeidsavtalen. Ta det opp skriftlig med arbeidsgiveren og vis til datoer og antall timer. Er du medlem av en fagforening, kan den hjelpe. Manglende overtidsbetaling over tid er et kjent mønster, beskrevet i artikkelen om lønnstyveri, og fremgangsmåten for å kreve inn utestående lønn står under når arbeidsgiveren ikke betaler lønn.

Vanlige spørsmål

Hvor mange timer overtid er lov i løpet av et år?

200 timer innenfor en periode på 52 uker etter lovens hovedregel. Med skriftlig avtale med tillitsvalgte i en tariffbundet virksomhet kan rammen være 300 timer, men da må du selv være villig.

Kan jeg nekte overtid fordi jeg skal hente i barnehagen?

Ja. Pass av mindre barn regnes som en vektig sosial grunn, og da har du rett til fritak etter arbeidsmiljøloven § 10-6 tiende ledd. Si fra så tidlig som mulig.

Er det overtid når jeg jobber 40 timer i stedet for 37,5?

Nei, etter loven er de 2,5 timene merarbeid. Overtid er det først over 40 timer i uka eller 9 timer om dagen. Mange tariffavtaler gir likevel overtidsbetaling fra 37,5 timer.

Får jeg overtidstillegg når jeg avspaserer?

Ja. Timene kan byttes i fri time mot time, men tillegget på minst 40 prosent skal uansett utbetales.

Hvor mange timer kan jeg jobbe på én dag?

Samlet arbeidstid, overtid inkludert, kan ikke være mer enn 13 timer i løpet av 24 timer. Med tariffavtale kan grensen utvides til 16 timer, men da skal du ha kompenserende hvile.

Kilder

• Lovdata: Arbeidsmiljøloven § 10-6 Overtid, lest oktober 2026
• Lovdata: Arbeidsmiljøloven § 10-4 Alminnelig arbeidstid og § 10-8 Daglig og ukentlig arbeidsfri, lest oktober 2026
• Lovdata: Arbeidsmiljøloven § 10-12 Unntak, lest oktober 2026
• Arbeidstilsynet: Overtid, lest oktober 2026
• Arbeidstilsynet: Ledende og særlig uavhengig stilling, lest oktober 2026