Kan du jobbe litt når du er sykmeldt?

Ja, du kan jobbe når du er sykmeldt – og ofte er det nettopp meningen. Kan du gjøre deler av jobben, skal legen gi deg gradert sykmelding, for eksempel 50 prosent, og så jobber du resten. Nav skriver uttrykkelig at du kan jobbe mer enn sykmeldingsgraden tilsier hvis du klarer det. Det du ikke kan, er å jobbe uten å si det: Alle timer du har jobbet, skal oppgis i søknaden om sykepenger, og sykepengene blir redusert tilsvarende. Er du 100 prosent sykmeldt og føler deg bedre, kan du også begynne å jobbe før sykmeldingen er ute, uten ny legeerklæring.

Grensen går ved 20 prosent: For å få sykepenger må arbeidsevnen være nedsatt med minst 20 prosent i perioden. Jobber du nesten fullt, faller sykepengene for perioden bort.

Gradert sykmelding er hovedregelen, ikke unntaket

Folketrygdloven § 8-13 sier at et medlem som er delvis arbeidsufør, kan få graderte sykepenger, og at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid må være nedsatt med minst 20 prosent. Navs rundskriv til loven sier at gradert sykmelding skal være førstevalget når legen mener du trenger sykmelding. Graden kan være alt fra 20 til 99 prosent – 20 prosent tilsvarer omtrent én dag borte i uka.

Gradert sykmelding kan legges opp på ulike måter. Noen jobber halve dager, andre jobber hele dager tre dager i uka, og noen gjør bare en del av oppgavene sine eller andre oppgaver enn vanlig. Rundskrivet åpner også for at du kan få graderte sykepenger hvis du bruker hele arbeidsdagen på å gjøre for eksempel halvparten av det du vanligvis får gjort. Den løsningen må da stå i oppfølgingsplanen, ellers graderer Nav ut fra timene du fører opp.

Hvordan sykmelding og egenmelding fungerer generelt – arbeidsgiverperioden, 6G-taket og de 52 ukene – står i artikkelen om sykmelding og egenmelding. Her handler det om hva som skjer når du jobber samtidig.

Hva skjer hvis du jobber mer enn sykmeldingen sier?

Ingenting galt, så lenge du fører det riktig. Nav graderer sykepengene etter hvor mye arbeidstiden din faktisk var redusert i perioden, ikke etter prosenten på sykmeldingen. Det er derfor søknaden om sykepenger kommer etter at perioden er over: Der svarer du på hvor mange timer du jobbet.

Et regneeksempel med tenkte tall: En lagerarbeider i Drammen har 520 000 kr i årslønn og jobber vanligvis 37,5 timer i uka. Hun er 50 prosent sykmeldt i to uker. Sykepengene per dag er årslønnen delt på 260, altså 2 000 kr.

Hun taper ikke penger på å jobbe mer: De ekstra timene får hun lønn for. Men det siste eksemplet viser grensen. Normal arbeidstid for to uker er 75 timer, og med 62 timer var arbeidstiden bare redusert med 17 prosent. Da er vilkåret i § 8-13 ikke oppfylt. Ifølge rundskrivet vurderes 20-prosentkravet for perioden legen har sykmeldt for, og et avslag fordi arbeidstiden ikke er redusert nok gjelder hele sykmeldingsperioden sett under ett.

Kommer du raskere tilbake enn ventet, trenger du ikke gi Nav beskjed på forhånd eller be legen om friskmelding. Du avtaler oppstarten med arbeidsgiveren, og svarer i søknaden at du var tilbake i jobb fra en bestemt dato – eller avbryter søknaden hvis du ikke brukte sykmeldingen i det hele tatt. Nav opplyser at du er dekket av yrkesskadeforsikringen hvis du var 100 prosent sykmeldt og begynner å jobbe igjen før perioden er over, så lenge arbeidsgiveren kan bekrefte at dere avtalte det.

Overtid og ekstravakter mens du er delvis sykmeldt

Dette er stedet der mange går i en felle. Det finnes ingen egen paragraf som forbyr overtid for sykmeldte, men regnestykket over viser hvorfor det sjelden går opp. Graderingen måles mot din vanlige arbeidstid. Tar du ekstravakter eller overtid i ukene du er 40 eller 50 prosent sykmeldt, blir den faktiske reduksjonen mindre – og kommer du under 20 prosent, har du ikke rett til sykepenger for perioden.

Det er også et spørsmål om troverdighet. Nav lister blant situasjonene som kan gi arbeidsgiveren grunn til å tvile på en sykmelding, at du «gjennomfører aktiviteter som tilsier at du hadde klart å jobbe». Overtid i samme jobb som du er sykmeldt fra, er et tydelig eksempel. Er du så frisk at du kan jobbe ekstra, er det et signal om at sykmeldingsgraden bør ned – ta det opp med legen i stedet for å legge timene oppå.

Annen jobb, ny jobb eller frilansoppdrag ved siden av

Har du flere jobber, kan du være sykmeldt fra én og fortsette i en annen. Du trenger da en sykmelding for hver jobb du er syk fra, og sykepengene beregnes ut fra den samlede inntekten og arbeidstiden din. Nav sier at utbetalingen justeres etter hvor mye du jobber i de andre jobbene sammenlignet med før du ble syk, og at du må gi beskjed hvis du øker arbeidsmengden hos én arbeidsgiver mens du er sykmeldt fra en annen – for å unngå feilutbetaling.

Rundskrivet til § 8-13 sier at arbeidsuførheten må vurderes på nytt hvis du trapper opp den andre stillingen eller tar annet arbeid i sykmeldingsperioden. Det kan godtas at du er syk i én jobb og frisk i en annen, men da må jobbene stille ulike krav til helsen. En sykepleier som er sykmeldt fra turnus på grunn av en skulderskade, kan kanskje undervise et kveldskurs. Er du sykmeldt for utmattelse fra kontorjobben og tar en ny kontorjobb hos en annen, holder ikke den forklaringen. Ved tilnærmet fulltidsarbeid i den andre jobben faller begrunnelsen bort, ifølge rundskrivet.

Det samme gjelder om du begynner med betalte oppdrag som frilanser eller i eget firma mens du er sykmeldt. Det er arbeid, og det skal oppgis. Nav skriver at sykepengene blir gradert hvis du starter i ny jobb eller får ny inntekt mens du er sykmeldt. Tenker du på å starte firma mens du er syk, bør du snakke med Nav-kontoret først, ikke etterpå. På søstersiden vår finnes en oversikt over ekstrainntekt når du er sykmeldt, på AAP eller ufør, som viser hvor forskjellig de tre ytelsene måler arbeid.

Aktivitetsplikten: du skal jobbe litt hvis du kan

Spørsmålet er ofte ikke om du får jobbe, men om du må. Folketrygdloven § 8-8 andre ledd sier at du har plikt til å være i arbeidsrelatert aktivitet så tidlig som mulig, og senest innen 8 uker. Det er bare to unntak: at medisinske grunner klart hindrer aktivitet, eller at aktivitet ikke lar seg gjennomføre på arbeidsplassen. Lovteksten ble endret 1. juni 2021 fra at du skulle «prøve deg» i aktivitet til at du skal «være» i aktivitet, og Navs rundskriv tolker det slik at plikten gjelder gjennom hele sykefraværet.

Arbeidsrelatert aktivitet er i praksis gradert sykmelding, arbeidsrettede tiltak, reisetilskudd i stedet for sykepenger eller friskmelding til arbeidsformidling. Er du fortsatt 100 prosent sykmeldt etter åtte uker, må legen dokumentere hvorfor helsen hindrer aktivitet. Uten et slikt unntak stanses sykepengene automatisk etter åtte uker, ifølge rundskrivet – og Nav skal da varsle deg.

Tidslinjen ser slik ut:

1. Innen 4 uker: Du og arbeidsgiveren lager en oppfølgingsplan. Det er her tilrettelegging, kortere dager og andre oppgaver avtales.
2. Innen 7 uker: Arbeidsgiveren innkaller til dialogmøte 1.
3. 8 uker: Nav og legen vurderer om du kan være delvis i arbeid. Er du ikke i aktivitet, må unntaket være dokumentert.
4. Innen 26 uker: Nav vurderer om det skal holdes et dialogmøte 2.

Tilpasning kan også være hjemmekontor noen dager. Er det nakke og rygg som er problemet, kan grep for å forebygge ryggsmerter på hjemmekontoret være en del av løsningen, og dreier det seg om belastning og overarbeid, er det lurt å se på hvordan du kan takle stress før du trapper opp igjen.

Feil i søknaden: tilbakebetaling og verre ting

Du har plikt til å gi Nav riktige opplysninger og melde fra om endringer som kan påvirke ytelsen (folketrygdloven § 21-3). Har du fått for mye fordi du ikke oppga timer du jobbet, kan Nav kreve pengene tilbake etter § 22-15. Det gjelder når du forsto eller burde forstått at utbetalingen var feil, eller når feilen skyldes at du ga feilaktige eller mangelfulle opplysninger forsettlig eller uaktsomt. Har du opptrådt forsettlig, skal kravet alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned. Et vedtak om tilbakekreving kan Nav trekke i senere ytelser, og det er tvangsgrunnlag for utlegg.

Oppdager du selv at søknaden var feil, er det enkelt å rette: Nav lar deg endre søknaden om sykepenger i inntil ett år på «Ditt sykefravær». Gjør det med en gang. Det er en helt annen situasjon å rette opp en feil selv enn å bli konfrontert med den i en kontroll.

Tilbakekreving kan ramme økonomien hardt midt i en sykdomsperiode, og et krav fra Nav går ikke bort av seg selv. Har du allerede mistet oversikten over gjelden, er det bedre å ta kontakt og be om en nedbetalingsavtale enn å vente.

Ferie, utenlandsreise og permittering mens du jobber gradert

Er du delvis sykmeldt, kan du ikke utsette ferie du har avtalt – du krysser av for ferien i søknaden, og sykepengene stopper de dagene. Skal du reise, gjelder egne regler for å beholde sykepengene utenfor EU/EØS; se hva som gjelder når du reiser mens du er sykmeldt.

Blir du permittert fra den delen av jobben du ikke er sykmeldt fra, kan du få dagpenger for den delen etter de 15 lønnsdagene fra arbeidsgiveren – men bare hvis du er sykmeldt 50 prosent eller mindre. Er du sykmeldt mer enn 50 prosent, får du ikke dagpenger i kombinasjon med sykepenger. Blir jobben borte helt, er det reglene for å melde seg arbeidsledig hos Nav som gjelder når du blir frisk.

Sykepengene beregnes først når arbeidsgiveren har sendt inntektsmeldingen. Venter du på pengene og ingenting skjer, kan det være inntektsmeldingen som mangler.

Vanlige spørsmål

Kan jeg jobbe mer enn sykmeldingen sier?

Ja. Nav skriver at du kan jobbe mer enn sykmeldingsgraden tilsier hvis du klarer det. Du må oppgi alle timene i søknaden om sykepenger, og sykepengene blir redusert tilsvarende.

Kan jeg ta ekstravakter når jeg er delvis sykmeldt?

Ekstravakter er arbeid og skal føres i søknaden. Blir arbeidstiden redusert med mindre enn 20 prosent i perioden, mister du sykepengene for den perioden, og ekstravakter i samme jobb som du er sykmeldt fra kan få arbeidsgiveren til å tvile på sykmeldingen.

Må jeg si fra til Nav hvis jeg begynner å jobbe før sykmeldingen er over?

Nei, ikke på forhånd. Du avtaler det med arbeidsgiveren og oppgir i søknaden fra hvilken dato du var tilbake, eller avbryter søknaden hvis du ikke brukte sykmeldingen.

Hva er minste sykmeldingsgrad?

20 prosent. Arbeidsevnen må være nedsatt med minst 20 prosent for at du skal få graderte sykepenger (folketrygdloven § 8-13).

Blir sykepengeperioden lengre når jeg er delvis sykmeldt?

Nei. Grensen på 52 uker gjelder også ved delvis sykmelding, så dager med lav gradering teller like mye som hele dager.

Kilder

• Lovdata: Folketrygdloven § 8-13 (graderte sykepenger) og § 8-8 (medvirkning og aktivitetsplikt)
• Lovdata: Folketrygdloven § 22-15 (tilbakekreving) og § 21-3 (opplysningsplikt)
• Nav: Rundskriv til folketrygdloven kapittel 8 – sykepenger (merknader til §§ 8-4, 8-8 og 8-13), lest oktober 2026
• Nav: Sykepenger – jobb og sykepenger, aktivitetsplikt og søknad, lest oktober 2026
• Nav: Grunnbeløpet i folketrygden per 1. mai 2026