Er det farlig å oppgi kontonummeret eller personnummeret ditt?
Kontonummeret er trygt å gi til den som skal betale deg: Ingen kan trekke penger fra kontoen uten ditt samtykke. Personnummeret er ikke hemmelig, men kan misbrukes til ID-tyveri, og BankID-passord og koder skal du aldri gi til noen.
Nei, det er ikke farlig å oppgi kontonummeret ditt. Med det kan andre bare sette inn penger. Ingen kan trekke penger fra kontoen din uten at du har samtykket, og et fast trekk krever en skriftlig fullmakt som banken din skal ha fått beskjed om. Personnummeret er et annet spørsmål. Det er ikke hemmelig, og alene kan det ikke brukes som legitimasjon, men sammen med navn og adresse er det et av verktøyene ID-tyver bruker for å ta opp lån eller tegne abonnementer i andres navn. Gi det derfor bare til dem som har et reelt behov for det. Det du aldri skal gi fra deg, til noen, er BankID-passordet, engangskoder og godkjenninger i BankID-appen.
Personnummer eller fødselsnummer – hva er forskjellen?
I dagligtale sier de fleste «personnummer» om hele det 11-sifrede nummeret. Formelt heter det fødselsnummer. Datatilsynet forklarer at fødselsnummeret består av fødselsdatoen (seks siffer) og personnummeret (fem siffer). Når et skjema spør etter «personnummer», mener det nesten alltid hele fødselsnummeret. Resten av denne artikkelen bruker ordene på samme måte som folk flest, men det er greit å vite at lovene snakker om fødselsnummer.
Dette kan andre gjøre med kontonummeret ditt
Kontonummeret er en adresse for innbetalinger. Det står på fakturaer, i lønnsslippen og i annonser for alt fra dugnadslodd til brukte barnevogner, og det er slik det skal være. Den som har nummeret, kan overføre penger til deg. Mer er det ikke.
Grunnen er at finansavtaleloven krever samtykke for hver betaling som går ut av kontoen din. Etter § 4-2 regnes en betalingstransaksjon som godkjent bare når betaleren – altså du – har samtykket. Et fast trekk som mottakeren selv setter i gang, som AvtaleGiro eller annen direktebelastning, krever etter § 4-3 en skriftlig fullmakt som angir hvem som kan trekke, hvilken konto, beløpsgrensen og perioden. Du skal også varsle banken din skriftlig, og banken skal kontrollere at den har fått meldingen før hvert trekk. I praksis oppretter du slike avtaler selv i nettbanken eller med BankID. Et kontonummer på avveie gir ingen tilgang til noe av dette.
Skulle det likevel bli trukket penger du ikke har godkjent, er utgangspunktet i § 4-30 at banken er ansvarlig for tapet. Du har dessuten rett til å kreve tilbake et beløp som mottakeren har trukket via direktebelastning, også om du hadde godkjent trekket – kravet må settes fram overfor banken innen åtte uker etter at kontoen ble belastet (§ 4-27). Si fra til banken så snart du oppdager noe galt. Lovens ytterste frist for å kreve en ikke godkjent eller feil betaling rettet er 13 måneder (§ 4-24), men du skal varsle uten unødig opphold.
Pengene kom inn – og nå vil noen ha dem tilbake
Den reelle risikoen med kontonummeret ligger i svindelen rundt innbetalinger. Noen setter inn et beløp og ber deg sende det «tilbake» til en annen konto, eller ber deg ta imot penger og sende dem videre mot en liten godtgjørelse. Da kan du bli brukt til å flytte penger fra svindel, og risikere å bli etterforsket selv. Har du fått penger du ikke venter, skal du ikke sende dem noe sted på eget initiativ. Kontakt banken din, og les hva som gjelder når du har fått eller sendt penger til feil konto.
Kontonummeret alene er heller ikke nok til å lure deg til å betale. Det de fleste svindelforsøk faktisk er ute etter, er innloggingen din: en lenke til en falsk nettbankside, en telefonsamtale fra en falsk «bankansatt», en melding om en pakke som venter. Kjennetegnene på slike forsøk er samlet i guiden om svindel på SMS og e-post.
Dette kan andre gjøre med personnummeret ditt
Datatilsynet er tydelig på to ting. Fødselsnummeret er ikke taushetsbelagt og regnes ikke som en særlig kategori av personopplysninger. Samtidig er det ikke legitimasjon: At noen oppgir riktig fødselsnummer, beviser ikke at de er den de sier. Seriøse virksomheter skal derfor bruke elektronisk ID eller sjekke gyldig ID-dokument når de skal fastslå hvem du er.
Problemet er at ikke alle virksomheter er like nøye. Datatilsynet skriver at navn, adresse, fødselsnummer og e-post har vist seg å være nok til å tegne et falskt mobilabonnement på nett. Med flere opplysninger, eller et stjålet ID-dokument fra postkassen, kan en ID-tyv gjøre langt mer skade. Det er her fødselsnummeret blir farlig: Det er brikken som binder de andre opplysningene til deg.
Å bruke en annens identitet for å skaffe seg vinning eller påføre andre tap er straffbart som identitetskrenkelse etter straffeloven § 202, med bot eller fengsel inntil to år. Det gjør ikke skaden mindre, men det betyr at misbruket er en straffbar handling du kan anmelde.
Hvem kan be om personnummeret ditt?
Personopplysningsloven § 12 setter grensen: Fødselsnummer kan bare behandles når det er saklig behov for sikker identifisering, og nummeret er nødvendig for å oppnå det. Datatilsynet gir eksempler på begge sider av grensen:
| Har normalt saklig behov | Har normalt ikke behov |
|---|---|
| Arbeidsgiveren, som rapporterer lønn til Skatteetaten | Kundeklubber og vanlige kundeforhold – navn, adresse og fødselsdato holder |
| Banken og forsikringsselskapet | Foreninger, med mindre medlemmene skal ha skattefradrag som må rapporteres |
| Den som kredittvurderer deg, for eksempel før lån eller kjøp på faktura | Systemer som bare «er lagt opp slik» |
| Sykehus og strømselskapet (forskrift om kraftomsetning) |
Datatilsynet skriver at hvis den som ber om fødselsnummeret ikke kan vise til en lovhjemmel eller et saklig behov, kan du nekte å gi det fra deg. Et enkelt «hva trenger dere det til?» er ofte nok. Mange skjemaer har et felt for fødselsnummer fordi systemet ble laget slik, og da godtar de fødselsdato i stedet når du spør.
Fødselsnummeret skal heller ikke sendes slik at andre kan se det. Det skal ikke stå utenpå en konvolutt eller synes i konvoluttvinduet, og Datatilsynet anbefaler kryptering når det sendes på usikret e-post. Det samme gjelder deg: Send ikke bilde av passet eller bankkortet ditt på e-post eller i en chat fordi noen ber om det.
BankID-koden: den eneste du aldri skal gi fra deg
BankID-passordet, engangskoder og godkjenninger i BankID-appen er nøklene til alt: nettbanken, lånesøknader, Altinn, helsedata og avtaler du signerer. Finansavtaleloven § 4-23 pålegger deg å ta alle rimelige forholdsregler for å beskytte den personlige sikkerhetsinformasjonen din. Gir du koden til noen som ringer og sier de er fra banken eller politiet, kan det regnes som grov uaktsomhet. Da kan du etter § 4-30 måtte bære tapet selv, inntil 12 000 kroner når det gjelder et elektronisk betalingsinstrument – og hele tapet hvis du har brutt pliktene med forsett. Ved vanlig tap eller tyveri av kort eller kode er egenandelen inntil 450 kroner.
Huskeregelen er enkel: Ingen seriøs aktør ringer deg og ber om koden din eller om at du godkjenner noe i appen. Avslutt samtalen og ring banken selv på nummeret som står på baksiden av kortet eller i nettbanken. Hvordan BankID-svindelen typisk foregår, og hvem som tar tapet, er forklart i artikkelen om BankID-appen.
Kredittsperre: det beste vernet hvis personnummeret er på avveie
Siden de fleste lån og fakturakjøp krever en kredittvurdering, er det mest effektive tiltaket mot misbruk av personnummeret å sperre for den. Etter kredittopplysningsloven § 16 har du rett til å motsette deg at kredittopplysninger om deg blir utlevert. Med sperre kan byrået bare opplyse at du har sperret deg. Datatilsynet skriver at sperren skal være gratis, og loven krever at du legitimerer deg med elektronisk ID når du legger den inn eller opphever den.
Sperren må registreres hos hvert kredittopplysningsbyrå for seg – det finnes ingen felles løsning. Datatilsynet fører en oversikt over virksomhetene som kredittvurderer privatpersoner; per oktober 2026 er det Bislab, Dun & Bradstreet, Creditsafe, Experian og Tietoevry (Infotorg). To unntak er verdt å kjenne: Banker og finansforetak kan likevel få opplysninger når de gjør lovpålagte risikovurderinger, og inkassoforetak får dem også.
Sperren stopper deg selv også. Skal du søke boliglån eller handle på faktura, må du oppheve den først. Hva sperren gjør og ikke gjør, er grundig forklart på søstersiden vår om kredittsperre, og myten om at sperren påvirker scoren din, er tatt opp under hvordan kredittscoren regnes ut.
Gjenpartsbrevet er alarmen din
Hver gang noen kredittvurderer deg, skal du få et gjenpartsbrev som viser hvem som har gjort det. Får du et slikt brev uten at du har søkt om lån, kredittkort, abonnement eller handlet på faktura, er det et tegn på at noen bruker identiteten din. Kontakt den som har kredittvurdert deg med en gang. Reglene for hvem som har lov, står i oversikten over hvem som kan kredittsjekke deg.
Har noen misbrukt opplysningene dine?
Datatilsynet og Nettvett gir de samme rådene, og rekkefølgen betyr noe:
- Skriv ned hva som har skjedd. Hvilke opplysninger eller dokumenter er borte, hva fikk deg til å reagere, og når.
- Anmeld forholdet til politiet. Anmeldelsen er dokumentasjonen du trenger overfor banker, butikker og inkassobyråer. Slik går du fram når du skal anmelde noe til politiet.
- Kontakt banken. Steng kontoer og kort som er misbrukt, og be om skriftlig bekreftelse på at det er gjort. Kort sperres hele døgnet via Bankenes Meldingstjeneste på 800 30 250.
- Legg inn kredittsperre hos alle byråene.
- Følg med på posten. Mistenker du at adressen din er endret, kontakt Posten. Du kan be om en sperre mot adresseendring på nett, men da må du selv møte opp med legitimasjon når du skal endre adresse.
- Sjekk forsikringene dine. Mange har hjelp ved ID-tyveri gjennom innboforsikringen uten å vite det. Hva slike dekninger pleier å inneholde, står i artikkelen om ID-tyveriforsikring.
Nettvett viser også til ID-juristen, et samarbeid mellom blant andre Jussbuss, JURK og Gatejuristen, som gir gratis rettshjelp til personer utsatt for digitalt identitetstyveri.
Vanlige spørsmål
Kan noen ta penger fra kontoen min hvis de har kontonummeret?
Nei. Et uttak krever ditt samtykke, og faste trekk krever en skriftlig fullmakt som banken din skal ha fått melding om (finansavtaleloven §§ 4-2 og 4-3). Med kontonummeret kan andre bare sette inn penger.
Er det trygt å oppgi kontonummer på Finn eller i en annonse?
Ja, det er ikke farligere enn å ha det på en faktura. Vær derimot skeptisk hvis en kjøper betaler for mye og ber deg sende mellomlegget tilbake – det er en kjent svindelmetode.
Kan jeg nekte å oppgi personnummer?
Ja, hvis den som spør ikke har lovhjemmel eller et saklig behov for sikker identifisering. Arbeidsgiveren, banken og den som kredittvurderer deg har som regel det, mens kundeklubber og vanlige medlemskap normalt klarer seg med fødselsdato.
Hva kan svindlere gjøre med personnummeret mitt?
Alene lite, fordi nummeret ikke er legitimasjon. Sammen med navn, adresse og e-post har det vært nok til å tegne mobilabonnement på nett, og med et stjålet ID-dokument kan de søke lån. En kredittsperre stopper det meste av dette.
Hva gjør jeg hvis jeg har gitt BankID-koden til en svindler?
Ring banken med en gang og sperr BankID og kort. Anmeld forholdet til politiet, og legg inn kredittsperre. Jo raskere du varsler, desto mindre risikerer du å måtte dekke selv.
Kilder
- Datatilsynet: Fødselsnummer, lest oktober 2026
- Datatilsynet: Identitetstyveri – hva trenger ID-tyven? og Kredittvurdering, lest oktober 2026
- Lovdata: Finansavtaleloven kapittel 4 (§§ 4-2, 4-3, 4-23, 4-24, 4-27 og 4-30), lest oktober 2026
- Lovdata: Personopplysningsloven § 12, lest oktober 2026
- Lovdata: Kredittopplysningsloven § 16, lest oktober 2026
- Lovdata: Straffeloven § 202 Identitetskrenkelse, lest oktober 2026
- Nettvett.no: Jeg er blitt utsatt for ID-tyveri, lest oktober 2026
